Presentasjonen av programmet for 70-årsfeiringen av Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) inneholder følgende påminnelse:
«For 70 år siden ønsket professor i strafferett Johs Andenæs å få mer empirisk kunnskap om kriminalitet, kriminalitetsbilde, og straffers og lovers virkninger. Han tok derfor initiativ til opprettelsen av Institutt for kriminologi og strafferett.»
Andenæs viste i en rekke studier sin interesse for allmennprevensjon, se bl.a. Punishment and deterrence, Ann Arbor, University of Michigan press, 1974; «General prevention revisited: Research and policy implications», Journal of Criminal Law and Criminology, 1974, 66(3) 338—365; og «Nyere forskning om almenprevensjon – status og kommentarer». Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskap, 1977, 65 (1—2), 61—101.
Hva er publisert?
Ved et jubileum er det naturlig å spørre: Hvordan er interessen for empiriske studier av straffens allmennpreventive virkning forvaltet av instituttet? Hva er publisert av empiriske studier om den eventuelle allmennpreventive virkning av sanksjoner?
Med et par hederlige unntak har jeg funnet lite på trykk fra IKRS i de 50 årene som er gått siden noen av Andenæs’ viktigste skrifter ble publisert.
Kanskje allmennprevensjon ikke er ansett som særlig interessant? En grunn til at jeg spør – jeg skal være ærlig om det – er at hva jeg selv har skrevet om dette emnet (to bøker og noen artikler) knapt synes å ha blitt registrert ved instituttet. En av bøkene (Economics of crime – deterrence and the rational offender) inneholder bl.a. en statistisk avansert analyse av oppklaringssannsynlighetens virkning på kriminaliteten, basert på data fra norske politidistrikter over en årrekke. Et raskt sveip i Google Scholar viser at boken er referert til vel 250 ganger, men jeg finner bare ett norsk navn blant forfatterne.
Én av artiklene er publisert i Tidsskrift for rettsvitenskap og har tittelen «De ukjente studier av almenprevensjon». Der gjør jeg rede for et stort antall empiriske studier som jeg ikke fant spor av i publikasjoner fra kolleger ved fakultetet. Kanskje fordi de fleste var skrevet av økonomer? (Det er ganske naturlig for økonomer som er interessert i rettens virkninger, å studere betydningen av sanksjoner.)
Det hadde vel vært naturlig at jeg en eller annen gang i årenes løp hadde blitt invitert til ett eller annet seminar ved IKRS (eller Institutt for offentlig rett for den del) for å fortelle om de omfattende teoretiske og empiriske studier om allmennprevensjon som finnes i økonomisk litteratur. Så vidt jeg kan huske, har det ikke skjedd.
Om noen skulle ha interesse av emnet, kan et sted å slå opp være min artikkel «Economics of Criminal Behavior» i Encyclopedia of Law and Economics, 2000, vol. 5, 345—389. Stoff av interesse kan også finnes i Eide/Stavang: Rettsøkonomi, 2018, kapittel 26 Kriminalitet, 556—614.
Omfanget av empiriske studier av allmennprevensjon illustreres i Dieter Dölling et al.: «Meta-analysis of empirical studies on deterrence» i: Punitivity International Developments, Vol 3, Punitiveness and Punishment, Helmut Kurry and Evelyn Shea eds., Universitätsverlag, Brockmeyer, Bochum, 2011. Forfatterne konsentrerer seg om 700 av i alt 9000 studier. De finner at «not all actions can be equally influenced by the threat of sanctions», men de får bekreftet resultater fra tidligere oversikter om at den (opplevde) risiko for straff virker sterkere enn straffens strenghet, og at svært strenge straffer for alvorlige forbrytelser har liten effekt.
Det er mange som inniblant snakker om allmennprevensjon, og riksadvokaten og dommere skjerper av og til straffene av allmennpreventive grunner. Men hvilken interesse er det egentlig for empiriske studier av om en endret straffetrussel har en allmennpreventiv virkning?
