1. Se på forslagene i rapporten «Juss og kjønn»
Kapittel 12 i rapporten «Juss og kjønn» inneholder en gjennomgang av alle de obligatoriske fagene på masterstudiet i rettsvitenskap. Her finnes en rekke forslag til emner som kan tas opp og litteratur som kan brukes som pensum.
2. Vurder hvilken betydning diskrimineringsforbudet kan ha på det aktuelle rettsområdet
Diskrimineringsforbudet er et tverrgående prinsipp som i utgangspunktet gjelder på alle rettsområder. Det har flere rettslige forankringer: Grunnloven § 98 inneholder fra 2014 både prinsippet om likhet for loven og et forbud mot forskjellsbehandling. En rekke menneskerettighetskonvensjoner som er gjort til norsk rett med forrang gjennom Menneskerettsloven (1999) inneholder generelle diskrimineringsforbud som omfatter kjønn, mens FNs kvinnediskriminerings-konvensjon forbyr alle former for diskriminering av kvinner. Den nye Likestillings- og diskrimineringsloven (2017) forbyr diskriminering på grunnlag av kjønn og en rekke andre diskrimineringsgrunnlag, herunder kombinasjonen av dem. Gjennom EØS-avtalens artikkel 69 og 70 er EU-rettens bestemmelser om kjønnslikestilling relevant for Norge, og flere direktiver om likestilling og likebehandling er gjort til del av norsk rett. Eksempler:
- Direktiv 2006/54/EF (likebehandlingsdirektivet) om gjennomføring av prinsippet om like muligheter for og likebehandling av menn og kvinner i forbindelse med beskjeftigelse og erverv.
- Direktiv 2004/113/EF om gjennomføring av prinsippet om likebehandling av menn og kvinner i forbindelse med adgang til og levering av varer og tjenester.
- Direktiv 92/85/EØF (barseldirektivet) om iverksetting av tiltak som forbedrer helse og sikkerhet på arbeidsplassen for gravide arbeidstakere og arbeidstakere som nylig har født eller som ammer.
- Rådsdirektiv 2010/18/EU (foreldrepermisjonsdirektivet) om gjennomføring av den reviderte rammeavtalen vedrørende foreldrepermisjon.
Disse internasjonale og nasjonale bestemmelsene kan diskuteres som egne emner innen fag som statsrett, EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter. Men de kan også få betydning som skranke og tolkningsfaktor i samspill med annen lovgivning og praksis innen obligatoriske fag som familierett, erstatningsrett, forvaltningsrett, strafferett, og velferdsrett. Noen eksempler kan gi ideer:
- Forholdet mellom ekteskapslovens regler om formuesforholdet mellom ektefellene og Kvinnediskrimineringskonvensjonens artikkel 16 om økonomisk likestilling mellom ektefellene
- Forholdet mellom forvaltningsrettslig likhetsprinsipp og forbud mot usaklig/urimelig forskjellsbehandling, og likestillings- og diskrimineringslovens diskrimineringsforbud
- Forholdet mellom straffelovens regler om beskyttelse mot vold i nære relasjoner og «due diligence»-prinsippet i EMK og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon
- Forholdet mellom straffutmålingsregelen om «berettiget harme» og diskrimineringsvernet etter EMK og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon
- Forholdet mellom etableringen av egne krisesentre for kvinner og EUs direktiv 2004/113 om likebehandling knyttet til varer og tjenester
- Forholdet mellom arbeidsmiljøloven og folketrygdlovens regler om foreldrepermisjon og EUs likestillingsdirektiv, barseldirektiv og foreldrepermisjonsdirektiv
- Likestillings- og diskrimineringslovens regler om kjønnsbalanse i offentlige utvalg, nemnder m.m
- Objektivt erstatningsansvar for diskriminering
3. Flytt saksforholdet mellom «offentlig» og «privat» sfære
En rekke begreper anvendes både i det typiske «offentlige rom» og på saker av mer privat art. Hvilket område man befinner seg på kan likevel påvirke forståelsen av begrepene, og hvordan de fungerer i praksis.
Tradisjonelt har private forhold i mindre grad vært omfattet av diskrimineringsvernet, men dagens likestillings- og diskrimineringslovgivning gjelder på alle samfunnsområder.
Noen eksempler på at bevissthet om mulige forskjeller mellom privat og offentlig sfære kan peke på emner som egner seg for å integrere kjønnsperspektiv:
- Strafferett: vold på åpen gate mellom parter som ikke kjenner hverandre og vold i nære relasjoner. Hvordan påvirker konteksten hensyn knyttet til etterforskning, gjennomføring av straffesaker, straffeutmåling, og vurdering av rettferdighet? Behandles situasjonene likt etter gjeldende rett? Når bør de behandles likt?
- Familierett/avtalerett: avtalebegrepet anvendes både på korte kommersielle transaksjoner mellom parter uten nære bånd, og på langvarige økonomiske ordninger mellom samlivspartnere. Hvilken betydning har dette for begrepets egnethet? Hvor gjøres det tilpasninger i gjeldende rett? Hvor bør det gjøres?
- Boligrett: Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder. Hva betyr dette for leie av hybel i private hjem?
- Arbeidsrett/utdanningsrett: Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr kjønnstrakassering og seksuell trakassering, og «Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering», § 13(6). Hva betyr det i forbindelse med sosiale arrangementer som julebord og konferansemiddager?
4. Se på statistikk om livsløp og rettens virkninger
Statistikk om forskjeller mellom kjønn (på gruppenivå) kan peke på problemstillinger med kjønnsdimensjoner. I 2014 var 87 % av de registrerte ofrene for seksuallovbrudd kvinner, mens 85 % av ofrene for legemsbeskadigelse var menn. I 2015 arbeidet 16.8 % av sysselsatte menn deltid, for kvinner var tallet 39.9 %. Samme år var ca. 28 % av kvinnelige alderspensjonister minstepensjonister, for menn var andelen under 5 %.
Slike forskjeller kan peke mot rettslige spørsmål knyttet til både hvordan retten kan virke kjønnsskjevt, og hvordan den forholder seg til eksisterende ulikheter i livsløp og i samfunnet forøvrig. Dette kan diskuteres både rettspolitisk og opp mot diskrimineringsvernet: En sentral problemstilling fra et kvinne- og kjønnsperspektiv er hvorvidt forskjeller som utgjør indirekte forskjellsbehandling av individer eller systematisk forskjellsbehandling mel ulike grupper er saklig begrunnet, nødvendig og ikke unødvendig inngripende.
5. Prøv om stereotype ideer påvirker oppfatningen av saksforhold og rimelighet
På noen saksområder kan oppfatninger av retten endres dersom man bytter kjønn (og evt. etnisitet) på partene. Er det lettere å anta at ekteskap er proforma der partene er en eldre norsk kvinne og en yngre utenlandsk mann, enn om rollene er byttet? (En studie av rettspraksis kan tyde på dette – hva sier det?) Hvilken betydning har de involvertes kjønn for troverdighetsvurderinger i saker om seksualforbrytelser? Påvirkes beslutninger om foreldreansvar i barnefordelingssaker av kjønnsroller i foreldrerollen?
En beslektet tematikk er behovet for økt bevissthet om hvilke forståelser av kjønn som ligger implisitt i språk- og eksempelbruk i lærebøker/pensumartikler eller i dommer som brukes i undervisningen. Tenk gjennom eksempelbruken: er det alltid Peder Ås som er aktivt handlende, mens Marte Kirkerud plasseres i en birolle? Fremstilles kvinner oftere i passive roller, f.eks. som voldsofre, enn i den mer aktive rollen som en fornærmet med en selvstendig rolle?
6. «Gjesteforelesninger» m.m.
På felt der det har vært liten tradisjon for å integrere kvinne- og kjønnsperspektiv, kan det være mulig å se utover de lærere som hovedsakelig arbeider med det aktuelle faget. Både eksterne og interne fagpersoner som arbeider med likestillings- og diskrimineringsrettslige perspektiver kan trekkes inn.
Et eksempel på dette er statsrettsundervisningen, hvor Vibeke Blaker Strand som arbeider med diskriminerings- og likestillingsrett gir en egen forelesning om likhetsprinsippet og diskrimineringsvernet i Grunnloven § 98.
En annen mulighet er å trekke inn aktører fra det praktiske liv, for eksempel Likestillings- og diskrimineringsombudet. Fakultetets eget studentrettshjelpstilbud Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har omfattende innsikt i kvinners rettslige problemer på et bredt spekter rettsområder. Et samarbeid mellom JURK og faglærere på ulike rettsområder kan være gjensidig berikende og bidra til å styrke undervisningens samfunnsaktualitet, og også gi studentene praktisk innsikt.
7. Trekk inn rettspraksis knyttet til diskrimineringsvern
Det finnes en rekke rettsavgjørelser med diskrimineringsrettslige dimensjoner. Disse kan trekkes inn i undervisningen og belyse samspillet mellom generelle kvinne- og kjønnsperspektiver og det aktuelle faget.
Noen eksempler fra internasjonale institusjoner:
- EU-retten: EU-domstolen, EFTA-domstolen og ESA har en rekke saker knyttet til EU-rettens diskrimineringsvern, f.eks. om indirekte diskriminering og rettigheter for deltidsarbeidende (Bilka, C-170/84), kvotering (ESA v Norge, E-1/02), ulik prising av forsikring for menn og kvinner (Case C-236/09)
- EMD: en rekke saker om vold i nære relasjoner (Opuz v Tyrkia, app.no. 33401/02, se også Rt 2013 s. 588), samværsrett ved barnefordeling (Stasik v Polen, app.no. 21832/12) og homofiles rett til ekteskap eller partnerskap (Oliari v Italia, app.no. 18766/11 and 36030/11)
- CEDAW: Vertido v Filippinene (comm.no. 18/2008) viser hvordan normer som har sitt grunnlag i sosiale kjønnsstereotyper kan påvirke vurderinger i straffesaker
Nasjonalt kan avgjørelser fra de ordinære domstolene suppleres med materiale fra Klagenemnda for likestilling og diskriminering, som også illustrerer områder der diskrimineringsspørsmål kan tematiseres. Disse er tilgjengelige under «Nemnder og utvalg» i Lovdata.
8. Trekk inn pågående debatter, utredninger og uttalelser fra FN-komiteene m.m.
Kvinne- og kjønnsperspektiv på rettslige spørsmål dukker jevnlig opp i media, f.eks. i forkant av lovendringer, i kjølvannet av enkeltsaker eller i tilknytning til ulike menneskerettighetskomiteer kontroll med at norsk lov og praksis er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.
Klipp fra aviser, radio- og tv-debatter m.m. kan brukes som supplerende materiale, og danne utgangspunkt for diskusjon både av grensetilfeller i gjeldende rett og rettspolitikk:
- Et eksempel er Dagsnytt 18-debatten om bruken av «berettiget harme» i straffeutmåling, der daglig leder fra Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og lederen for forsvarergruppen deltok.
Kvinne- og kjønnsperspektivet inngår ofte i offentlige utredninger som gir en framstilling og vurdering av gjeldende rett og kommer med forslag til endringer.
- Et eksempel er Kjetil Larsens utredning av det strafferettslige diskrimineringsvernet. Rapporten påpeker at kjønn ikke er omfattet av straffelovens diskrimineringsvern, og diskuterer behov for lovendring.
FNs menneskerettighetskomiteer overvåker statenes gjennomføring av konvensjonen i nasjonal rett. Komiteene avgir «konkluderende observasjoner» i lys av statenes periodiske rapporter og skyggerapporter fra sivilsamfunns-organisasjoner. Kvinnediskrimineringskomiteen er særlig relevant her, og har i årenes løp avgitt 9 konkluderende observasjoner som inneholder vurderinger av Norges etterlevelse av konvensjonens standarder innen arbeidsliv, utdanning, helsevesen, offentlig forvaltning, politi- og rettsvesen. Den nyeste er fra november 2017 (UN Doc CEDAW/C/NOR/CO/9 (17 November 2017)). De konkluderende observasjonene er et godt utgangspunkt for å problematisere rettsreglenes virkemåte på ulike områder fra et kvinne- og kjønnsperspektiv.
9. Diskusjon om rettskildelære, metode og kritikk
Temaer med kvinne- og kjønnsperspektiv kan gi gode eksempler for diskusjon av rettskildemessig art. Hvilken betydning har tverrgående prinsipper, som diskrimineringsvernet, når man anvender mer spesifikk sektorlovgivning? Hvilken betydning kan internasjonale rettskilder ha på det aktuelle rettsområdet? Hvordan kan man som jurist foreta kritisk analyse av retten? Kursundervisning og PBL kan trolig være gode arenaer for slik diskusjon, gjerne med utgangspunkt i rettspraksis eller pågående debatter (se punkt 7 og 8 ovenfor).
10. Sikre kjønnsbalanse blant de som underviser
Både i forelesninger og i kursundervisning skal ansvarlig faglærer tilstrebe god kjønnsmessig balanse. Dette følger av instruksen til studieårsansvarlige og ansvarlige faglærere, som også fremhever at det er særlig viktig å følge opp ubalanse over tid.
Kjønnsmessig balanse viser til fordelingen mellom menn og kvinner blant de som foreleser og holder kursundervisning, og er altså noe annet enn å integrere et kjønnsperspektiv i det faglige innholdet.
I tillegg til kvinner som er ansatt ved fakultetet, kan det være aktuelt å trekke inn kvinnelige advokater, forsvarere, dommere og byråkrater.