Oppsummering fra møte 23. april 2024

Arbeidslivspanelet ble invitert til diskusjon om semiobligatoriske perspektivfag, digitale ferdigheter og kunstig intelligens (KI) på rettsstudiet.  

Møtet ble innledet med en presentasjonsrunde og en kort orientering om pågående arbeidsgrupper ved fakultetet. Våren 2024 har fakultetet opprettet en arbeidsgruppe som skal se på masteroppgaver og hele masterstudiet i rettsvitenskap skal evalueres av et eksternt panel. 

Alf Petter Høgberg er studieårsansvarlig på 4. studieår og leder arbeidsgruppen som har sett på semiobligatoriske emner (perspektivfag) på rettsstudiet. Han innledet om historien til perspektivfagene på jusstudiet som ble opprettet som egne 10 stp, først som perspektivemner i 2004-ordningen (rettssosiologi og rettsøkonomi), og deretter som semiobligatoriske emner som del av 2011-reformen, da også med opprettelse av rettsfilosofi.

Arbeidsgruppen har sett særlig på forslag fra Juridisk studentutvalg om valgemnet Rettspsykologi kan inngå som nytt perspektivemne og om det er aktuelt å opprette et nytt perspektivemne innenfor rettsteknologi. 

Panelet var samstemte om at det bør være perspektivemner på jusstudiet. Studentene bør se jussen i relasjon til samfunnet og andre fagfelt. Perspektivfag knyttet til psykologi, kommunikasjon og rettsteknologi og KI var noe som noen av paneldeltagerne også hadde notert seg som aktuelle. Rettspsykologi er relativt snevert og klart koblet til prosessfagene, og flere trakk frem at arbeidslivet kan ha god nytte av at studentene får noe innsikt i organisasjonspsykologi og psykologi knyttet til kommunikasjon og beslutninger. De nåværende perspektivemnene er fortsatt aktuelle og panelet var positive til at arbeidsgruppen også ser på utvikling av litteratur og undervisning av dagens perspektivemner. Studentene bør etter å ha avlagt et perspektivemne få en bedre forståelse av hvordan du opptrer som jurist i et samfunn.

Senterleder for CELL Malcolm Langford deltok og orienterte kort om status for senteret. SFU-ordningen er nedlagt men CELL har fått innvilget en ufinansiert forlengelse ut 2026. CELL jobber nå særlig med implementering av ferdighetsstigen på studieårene, overføring av Skrivelab fra CELL til fakultetet, oppfølgning av Læringsmiljøundersøkelsen og pedagogisk kompetansebygging blant de faglig ansatte. 

CELL har nå utarbeidet en første versjon av et KI-verktøy som skal gi automatisk tilbakemelding på tekst, som er et samarbeid med Institutt for informatikk. Det er også gjort tester med hvordan man kan bruke analyseverktøy for å se på dynamikken i en gruppe for å fremme bedre samarbeid. Det er utarbeidet en søknad om UiO IT-midler til en egne KI-stige på rettsstudiet, og det arbeides med en større søknad om et eget KI-senter ved fakultetet. Pilarene i denne søknaden er regulering av KI, hvordan KI skal brukes for å forbedre jussen og samarbeid og utdanning.  

Panelet ser et behov for at studentene skal oppøve seg kunnskap om KI som del av studiet, i arbeidslivet er det viktig å kunne forstå hvordan disse verktøyene fungerer for å kunne si noe om hva som skjer med jussen, f.eks vedr. automatiserte vedtak. Generelt har kandidatene som kommer ut i arbeidslivet høy digital kompetanse, den digitale kompetansen som arbeidsgiver først og fremst har bruk for er å kunne bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig måte. Digitaliseringen øker kildetilfanget og med det er det igjen analytiske ferdigheter og evne til kritisk tenking som blir viktig og som ikke kan erstattes av et digitalt system. Det vil fortsatt være behov for fullmektiger, de viktigste ferdighetene er analytisk og kritisk tenkning, gode skriveferdigheter og evne til å formidle.

Det er ikke mulig for et menneske å dobbeltsjekke hva en maskin har sammenstilt, men en kan forstå hvordan en skal bruke et slikt system for å få et godt svar man kan bruke. 

Bruk av KI eksempelvis i utarbeidelse av testamenter, klager og annet kan ha en positiv og demokratiserende effekt ved at flere får sine rettigheter oppfylt.   

Opp mot spørsmålet om risiko for misbruk og fusk var panelet opptatt av at en fortsatt har eksamensformer hvor studentene kan vise frem juridiske ferdigheter uten KI, som skoleeksamen og muntlig. Samtidig er panelet positive til at det er varierte eksamensformer og en har ikke grunn til å se annerledes på en karakter på en hjemmeeksamen selv om studentene kan potensielt benytte KI under skrivingen. Fakultetet oppdager hvert semester et fåtall fuskesaker, og det dreier seg stort sett om rent plagiat, videre vurderes tiltak som å eksempelvis gjøre veiledningen på masteroppgaven obligatorisk og ikke kun frivillig som den er i dag. 

Publisert 3. mai 2024 09:48 - Sist endra 3. mai 2024 09:48