Tilleggspoeng til det underrepresenterte kjønn ved opptak til høyere utdanning er omdiskutert. I Norge er det gjennom forskrift om opptak til høyere utdanning § 7-9 etablert adgang til å gi inntil 2 tilleggspoeng til søkere av det underrepresenterte kjønn ved opptak til studier, dersom menn eller kvinner er sterkt underrepresentert i den aktuelle utdanningen eller blant yrkesutøvere i det aktuelle yrket. Det er den enkelte utdanningsinstitusjon som søker Kunnskapsdepartementet om adgang til å benytte kjønnspoeng som tiltak.
Formålet er å dempe kjønnsmessig ubalanse. Tilleggspoeng innebærer imidlertid at personer tilhørende den underrepresenterte gruppe får en viss fordel, som andre ikke får.
EU/EØS-retten, og særlig EUs kjønnslikestillingsdirektiv (direktiv 2006/54/EF), setter strenge begrensninger i adgangen til bruk av positive særtiltak, og det foreligger en omfattende rettspraksis fra EU-domstolen om dette - først og fremst fra arbeidslivets område.
Det er faglig uenighet om hvorvidt den norske ordningen med kjønnspoeng er i tråd med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Utdanningslovutvalget foreslår i NOU 2020:3 å avskaffe ordningen med tilleggspoeng og begrunner dette med at den norske ordningen trolig strider mot EØS-retten (se NOU 2020:3 s. 158-164). Det kan imidlertid også argumenteres for at EU/EØS-retten har utviklet seg i retning av økt handlingsrom for tiltak som er rettet inn mot å rette opp skjevhet i kjønnsbalanse, og at den norske ordningen derfor er i tråd med EØS-retten.
Participate via Zoom: https://uio.zoom.us/j/69259910331