DETTE LUNSJSEMINARET ER AVLYST. NY DATO KOMMER.
EØS-avtalen omfatter flere direktiver som stiller krav til forvaltningens saksbehandling. Plandirektivet (2001/42/EF) og prosjektdirektivet (2011/92/EU) kan tjene som eksempler. Det hører til unntakene at slike direktiver angir følgene av at kravene i dem ikke blir møtt, men EU-domstolen har med grunnlag i lojalitetsplikten etter TEU artikkel 4 utviklet temmelig konkrete krav til hvilke konsekvenser nasjonale myndigheter, herunder domstolene, skal trekke av at direktivenes krav ikke er tilfredsstilt. Klimasaken, HR-2020-2472-P, viser at EØS-avtalen art. 3 kan gi grunnlag for tilsvarende krav.
Temaet for denne lunsjen er en nærmere diskusjon av EU-domstolens krav, det EØS-rettslige grunnlaget for tilsvarende krav og eventuelle konsekvenser i norsk forvaltningsrett.