LHBTIQ-personer utsettes for diskriminering, kriminalisering og stigmatisering verden rundt. Ifølge Human Rights Watch er likekjønnede forhold forbudt i minst 69 land, og minst 9 land har lovgivning som kriminaliserer transkjønnede og ikke-binære. I syv land risikerer LHBTIQ-personer dødsstraff. FN-eksperter innenfor menneskerettighetsfeltet påpekte også nylig at pandemien har ført til raskt økende ulikheter, og at LHBTIQ-personer på verdensbasis opplever forsterkede utfordringer knyttet til dette.
Pride markerer en rettighetskamp som fortsatt utkjempes.
Solidaritet med en ung rettighetskamp
«Når vi feirer Pride i Norge i dag feirer vi annerledesheten og fellesskap, men også det at vi faktisk kan snakke fritt om skeives rettigheter,» sier Elisabeth Bjørnstøl, som er ansvarlig for likestillings- og ikke-diskrimineringsprosjektene på Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) sin Internasjonal avdeling. Hun forteller at SMR prøver å løfte temaer rundt seksuell orientering og kjønnsidentitet i det internasjonale arbeidet sitt, fordi det fortsatt er et stort behov for økt forståelse og kunnskap om disse temaene. Hun har fulgt debattene rundt LHBTIQ-tematikk i norske medier denne måneden, og synes enkelte innlegg har bommet på målet.
«Pride handler ikke om propaganda. Det handler om å ta et standpunkt, om å stå i solidaritet med en fortsatt ung frihetskamp. Selv om det har skjedd fremskritt som er verdt å feire, er det fortsatt mange som fratas grunnleggende rettigheter.»
Hun mener Pride er en viktig arena for å spre kunnskap, mobilisere rundt skeives rettigheter, og øke synlighet og aksept for en gruppe som fortsatt utsettes for diskriminering på mange plan. «Rettighetskamp er politikk,» sier Bjørnstøl. «Du holder deg ikke nøytral ved å trekke deg unna eller ta avstand – da har du også tatt et standpunkt.»
Levekårsutfordringer i Norge
Skeives rettigheter i Norge har gjort store fremskritt siden begynnelsen på Pride-bevegelsen, men det er fortsatt utfordringer. Bufdir ga nylig et eksempel på dette, da de publiserte resultatene av den fjerde nasjonale spørreundersøkelsen med fokus på seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår (bufdir.no). Rapporten indikerer at det fortsatt er flere utfordringer rundt skeives rettigheter i Norge i dag, blant annet knyttet til diskriminering og psykisk helse. Kjønnsidentitet trekkes også frem som et viktig tema.
Levekårsundersøkelsen er den første av sitt slag til å inkludere transpersoner, og statistikken viser tydelige levekårsutfordringer for denne gruppen. Omkring halvparten av alle transpersonene oppga å ha blitt trakassert på skole eller arbeidsplass det siste året. 46% av binære transpersoner rapporterte diskriminering under jobbsøking (sammenliknet med 5% blant cispersoner). Nærmere 35% hadde opplevd direkte trusler om vold, og over 35% oppga å ha blitt tvunget til seksuelle handlinger – mer enn dobbelt så mange som cispersonene i undersøkelsen.
Mangfold og interseksjonalitet
Bjørnstøl mener det er viktig å se på mangfoldet som faller under Pride-bevegelsen. Hun påpeker at fremskritt ikke nødvendigvis treffer alle LHBTIQ-personer likt. «Det blir ikke nyansert nok å si at vi har nådd målet for likestilling og inkludering i Norge, når tallene viser at transpersoner har mye større levekårsutfordringer enn andre grupper. Bufdirs undersøkelse viser også at bifile rapporterer større utfordringer enn lesbiske og homofile. Vi bør ta oss tid til å adressere det store mangfoldet innenfor LHBTIQ, slik at vi bedre kan beskytte rettighetene til de mest utsatte.»
Hun påpeker også at det er viktig å ta med interseksjonalitet i diskusjonen, da mange LHBTIQ-personer også kan falle innenfor andre marginaliserte kategorier eller minoritetsgrupper. Bufdirs undersøkelse viser blant annet at flere transpersoner enn cispersoner hadde redusert funksjonsevne av ulik art. En annen Bufdir-rapport fra 2019 undersøkte hvordan det kan være å leve som LHBTIQ-person når man også tilhører andre minoritetsgrupper, blant annet å være samisk, ha innvandrerbakgrunn, eller ha funksjonsnedsettelse. Den viste at å tilhøre flere minoritetsgrupper kan medføre stor grad av marginalisering. Bjørnstøl ønsker økt fokus på dette i praksis.
Selv om begge de overnevnte rapportene trekker frem mange utfordringer knyttet til skeives levekår i Norge, viser de også mange grunner til at Pride også er blitt en viktig feiring av fellesskap og av rettigheter som er oppnådd. Mange rapporterte om stolthet og støtte, og om deltakelse i organisasjonsliv, skeive organisasjoner, meningsfylte fellesskap, og sterke vennenettverk. Over 70% av transpersoner hadde opplevd å bli støttet eller forsvart på arbeidsplass eller studiested.
Mer informasjon om likestillings- og ikkediskriminaringsarbeidet på SMR