Frihet fra fattigdom – en menneskerett?

Etikere synes ofte at en strengt juridisk tilnærming til fattigdomsproblemet er farlig. I siste instans, hevder de, kan det medføre at fattigdommen legaliseres.

For doktorgradsstipendiat River Hustad er fattigdommen noe som først og fremst bør bekjempes, enten det skjer med et juridisk eller et etisk utgangspunkt. I den avhandlingen hun nå arbeider med stiller hun spørsmål om fattigdommen strider med internasjonale juridiske normer for menneskerettigheter.

Jus og moral

-Arbeidshypotesen er ikke uventet at fattigdommen bryter med rettighetskonvensjonene, sier Hustad. Samtidig er det viktig å være bevisst at det er et markant skille mellom det å nærme seg spørsmål med juridiske, eller med moralske briller.
En lov representerer ikke i seg selv noe moralsk imperativ, hevder Hustad, som understreker nødvendigheten av å skille mellom lov og moralsk forpliktelse. I et gitt tilfelle kan man følgelig oppfatte seg moralsk forpliktet til å bryte loven.

Dogmatisk tilnærmingsform

-Mitt prosjekt går ut på å tydeliggjøre hva som er juridiske forpliktelser i forhold til fattigdomsproblemet. Skal den fremstillingen bli tilstrekkelig presis, er det nødvendig å være bevisst skillet mellom lov og moral. Jeg har valgt en såkalt dogmatisk tilnærmingsform, hvilket kort og greit innebærer at jeg nærleser eksisterende menneskerettighetskonvensjoner. Målet er en best mulig forståelse av hva som faktisk er statenes forpliktelser i forhold til fattigdom, sier Hustad.
-Det å bekjempe fattigdom er en del av statenes helhetlige ansvar for menneskeverdet, fremholder Hustad.
-Det betyr ikke at ikke også organisasjoner og enkeltpersoner har en funksjon i fattigdomsbekjempelsen. Men i denne omgang har jeg fokus på statene, og statenes ansvar, sier River Hustad.
 

Av Christian Boe Astrup
Publisert 29. mars 2010 13:34 - Sist endret 9. jan. 2023 10:04