Dette hevder Kjetil Mujezinovic Larsen i den doktoravhandling som han nylig har levert til bedømming. Etter fire års arbeid har han konkludert med at EMD har vist unødig stor unnfallenhet når domstolen har vurdert om EMK kan anvendes i tilknytning til fredsbevarende operasjoner.
To dommer av betydning
Det er særlig to avgjørelser – begge sterkt kritisert – som har fanget Larsens oppmerksomhet: I 2001 avviste EMD en sak mot flere NATO-stater i forbindelse med bombingen av Beograd. Begrunnelsen var dels at EMK ikke kunne anvendes utenfor konvensjonsområdet, slik som i det daværende Jugoslavia, og dels at konvensjonen ikke rammer enkeltstående handlinger som begås utenfor en stats eget territorium.
En sak seks år senere gjaldt en anklage om at styrker tilhørende den NATO-ledede KFOR-operasjonen i Kosovo brøt EMK i forbindelse med fengsling av en enkelt person. Da ble saken avvist av EMD fordi den anså at det er FN som vil måtte holdes ansvarlig for de fredsbevarende styrkenes handlinger.
Juridisk spillfekteri, vil noen hevde. Larsen er mer balansert i sine uttalelser, men påpeker like fullt at EMD i disse avgjørelsene har satt en terskel for menneskerettslig ansvar som ikke samsvarer med domstolens øvrige praksis.
FN-ansvar fristiller ikke
-Det at FN er ansvarlig utelukker ikke at også individuelle stater kan stilles til ansvar, sier Larsen. Etter min mening er EMDs avgjørelse fra 2007 både ukorrekt og ufullstendig.
Samtidig er det nettopp denne avgjørelsen som danner et viktig grunnlag for Larsens avhandling:
-Det kan virke som om domstolen ikke ønsker å mene noe videre om anvendelsen av EMK i internasjonale fredsoperasjoner, rett og slett fordi EMD har den oppfatning at konvensjonen ikke passer i fredsoperasjoner. Det er i så fall en litt spesiell konklusjon, sier Larsen, som betegnende nok har beskrevet EMK som ”en firkantet kloss i et rundt hull”. Ikke fordi dette nødvendigvis er hans egen oppfatning, men fordi dette synes å være den gjengse forestilling.
Trussel mot effektiviteten?
- Jeg forsøker å se kritisk på argumentene som tilsier at EMK ikke kan anvendes i fredsoperasjoner, sier Larsen. Samtidig er det viktig å undersøke hvilke elementer ved EMK som eventuelt må modifiseres dersom konvensjonen anses for å være anvendelig. Larsen har bl.a. vurdert hvilke praktiske konsekvenser en anvendelse av konvensjonen ville fått styrkene etter bestemmelsene om retten til liv, forbudet mot tortur og retten til fred og sikkerhet.
- Det argumentet som stadig brukes, er at aktiv anvendelse av EMK ville svekke FNs effektivitet som fredsbevarer, sier Larsen.
-I og for seg kan et slikt argument være legitimt, men det er likevel grunn til å spørre om man må gå til såpass dramatiske, og samtidig unnfallende skritt som dem domstolen har tatt, sier Kjetil Mujezinovic Larsen, som altså for egen del har satt sluttstrek for fire års grundig undersøkelse av disse spørsmålene.
Se også prosjektbeskrivelse (engelsk)