-Det er minst to veier å velge mellom når man skal undersøke dette temaet, sier Redse Johansen: Man kan legge et prosessuelt perspektiv på stoffet, eller et rettsfilosofisk. For øyeblikket er jeg i ferd med å avklare dette valget, samtidig som jeg mener det er fruktbart å ha øynene oppe for begge perspektiver, sier hun.
Den militære nødvendighet
-Utgangspunktet er prinsippet om militær nødvendighet, sier Redse Johansen.
-Dette er en grunnleggende norm i krigens folkerett. Den fastslår at krigshandlinger skal være nødvendige for å nå militære målsettinger i krig. Denne militære nødvendigheten skal avveies mot andre hensyn i væpnet konflikt, først og fremst humanitære hensyn.
Spørsmålet er blant annet hvor stor handlefrihet militære sjefer har når de skal avgjøre hva som er militært nødvendig. Hvis målet eksempelvis er å beskytte sivile, hvor mye skade på sivilt liv og eiendom kan da tillates i den militære nødvendighets navn? Denne avveiningen mellom militær nødvendighet og humanitære hensyn er særlig satt på spissen i proporsjonalitetsprinsippet.
Hvor stor følgeskade?
-Hva innebærer dette proporsjonalitetsprinsippet?
-Kort sagt anvendes prinsippet ved forbud mot militære handlinger som må antas å medføre overdreven sivil følgeskade sett i relasjon til den militære fordel. Satt på spissen: det kan være meningsløst å foreta omfattende strategisk bombing av byer, f.eks. dersom det overordnede hensyn, for ikke å si selve det militære engasjementet, relateres til det å verne om sivilbefolkningens rettigheter og sikkerhet.
- Men hva er da en militær fordel, og hvor tungtveiende er denne?
- Det er selvsagt situasjonsbestemt, og vurderingen vil blant annet være betinget av hvor man befinner seg, hvilken tid man har til rådighet, hvordan trusselen fremstod der og da og hvor nærme man er motpartens såkalte tyngdepunkt, sier Redse Johansen.
-Det sentrale er å finne hvem som til enhver tid beslutter hva som er militært nødvendig for å nå et militært mål, hvilke omkostninger dette har for liv og eiendom, og til sist etterprøve om det er samsvar med kostnad og forventet utbytte.
Bruker erfaringer
-Hvilke redskaper kan man bruke i dette arbeidet?
-Det som finnes av rettslige kilder,, i traktater og i sedvanerett, utgjør det vi kaller krigens folkerett. Men vel så viktig i den type avhandling jeg vil skrive er å bruke historiske erfaringer – helt frem til nær fortid - som vi jo dessverre har så altfor mange av.
-Kan du nevne et eksempel på et klassisk dilemma innen denne temakretsen?
-Du har det stadig tilbakevendende spørsmålet om engasjement fra lufta, eller ved bakkestyrker. Velger du å begrense et militært engasjement til angrep med fly, risikerer du mindre på dine egne styrkers vegne, men faren for at angrepene rammer uskyldige er ofte større enn om du setter inn bakkestyrker. Da løper du imidlertid en større risiko for egne styrker. Man må altså på et eller annet vis søke å balansere beskyttelse av egne styrker opp mot det generelle behovet, eller ønsket om å beskytte sivile.
Hvem – og hvordan
-Det sentrale er altså både å undersøke hvem som beslutter hva som er militært nødvendig, ikke minst på hvilket nivå beslutningen fattes, og hvordan den fattes, sier Redse Johansen.
-Dagens militærteknologi er så avansert, og tempoet både hva angår beslutninger og realiseringen av disse er så høyt at vi kanskje mer enn noensinne trenger et kritisk blikk både på beslutningsmekanismene, og på beslutningenes premisser, sier Sigrid Redse Johansen.