-Historisk har internasjonal humanitærrett vært forbeholdt de spesielt interesserte, sier Joanna Nicholson.
-Men dette har begynt å endre seg siden midt på 1990-tallet. Humanitærrettslige aspekter trekkes i stadig sterkere grad inn i internasjonal strafferett, for eksempel. Da blir det viktig å presisere hvilken status man har. Status som «kriger» eller «sivilist» kan være bestemmende både for om du skal straffeforfølges, og for selve straffeutmålingen.
Status definerer – og bestemmer
I en internasjonal konflikt vil statusen som kriger både gjøre deg til et legitimt angrepsmål, og statusen gir deg også et mye større spillerom for hva du kan tillate deg å utøve av vold. Tilsvarende vil statusen som sivilist sikre deg et rettslig vern mot angrep, og samtidig begrense ditt handlingsrom.
-Det er viktig å se at det finnes to sider ved det å være kriger, eller sivilist. Statusen sier litt om hvor utsatt du er for angrep, og samtidig en god del om hva du selv kan tillate deg av handlinger i krigstid, sier Nicholson.
-Betyr det at statusen som kriger gir deg ansvarsfrihet?
-Nei, alle har et individuelt rettslig ansvar som overskrider statusen. Forskjellen er at krigerne har et visst spillerom. Problemet er at grensen mellom de to kategoriene, kriger og sivilist, er flytende og uklar. Og et fokus ved min avhandling går ut på å belyse hvordan internasjonale rettstribunal har besluttet hva som konstituerer en «kriger», og dessuten når, og på hvilken måte denne statusen blir relevant innen internasjonal strafferett.
Todelt avhandling
Avhandlingen deles i to. Første del undersøker begrepet «kriger» fra ulike perspektiver, historisk, filosofisk og rettslig. Hvordan oppstod skillet mellom sivilist og kriger? Hvordan er krigerne annerledes – hva skiller dem fra resten av oss? Og hva sier lovene? Hvem har rett til å delta i fiendtligheter, og hva innebærer denne retten. Og hva med dem som kjemper uten denne retten til krige – hva slags status har disse?
I annen del av avhandlingen undersøker Nicholson hvordan disse forestillingene nedfelles i internasjonal strafferett. For eksempel: Hvordan bestemmer internasjonale domstoler om man er kriger – eller ikke? Avhandlingen skal også se på krigerne som ofre. Kan krigere være ofre for forbrytelser mot menneskeheten?
Spørsmålene er mange – og viktige – i den avhandlingen Joanna Nicholson nå skal få midtveisevaluert.
- Thesis summary [pdf]
- Chapter 3 [pdf]
- Chapter 5 [pdf]
Vennligst ikke sitér uten forfatterens samtykke.