-Jeg har undervist ved dette kinesiske lærestedet - Law School of Yunnan University (LSYU) - i en årrekke, forteller Maria Lundberg, førsteamanuensis ved SMR. Den svenskfødte juristen har mangeårig erfaring fra den kinesiske provinsen – gjennom århundrer et viktig møtested for ulike folkegrupper. I dag er provinshovedstaden, Kunming, med sine snaut sju millioner innbyggere hjemby for Yunnan-universitetet.
Mangeårig forskning- og undervisningssamarbeid
Lundberg har vært tilknyttet dette arbeidet i de siste 15-20 årene, hovedsakelig gjennom China Autonomy Programme, (CAP), som var et forskningsprogram startet av Lundberg og finansiert av NORAD gjennom 12 år. Programmet har bl.a. bidratt til å etablere og drifte et mangeårig samarbeid mellom UiO (SMR) og LSYU som nå fornyes. Dette forsknings-og undervisningssamarbeidet omfatter feltarbeid, student – og lærerutveksling og utarbeidelse av lærebøker, alt innen Ethnic Law – minoriteter og urfolksrettigheter.
Undervisningssamarbeidet muliggjør forskning og feltarbeid. Og det er den endrede juridiske og politiske situasjonen for minoriteter og urfolk i Kina som det dreier seg om.
Hva retten til utdanning omfatter
-Denne delen av Kina rommer mange ulike folkegrupper og kulturer. Det åpner for ulike problemstillinger, påpeker Lundberg: De politiske, som omfatter nasjonsbygging som et motstykke til minoriteters nasjonalisme. Det gir juridiske konsekvenser og problemstillinger knyttet til utdanningslovsgivning, hva slags utdanning som bør være obligatorisk, og hva denne skal inneholde. Samt elevenes rettigheter, deres rett til utdanning i forhold til barnets beste interesser og foreldrenes rett til å velge utdanning.
Gjennom undervisning, forsker-og studentutveksling deles kunnskap og erfaring, samtidig som kineserne gis anledning til å undersøke hvordan Norge – og Skandinavia – har forholdt seg til sine minoriteter.
I Kina er feltarbeidet viktig og omfattende, ikke minst takket være kompetansen i og nettverket til LSYU.
Theravāda-buddhistene – et eksempel
Fjellfolket Jinuo har en rik kultur og tilhører gruppen av offisielt anerkjente minoriteter, mens Khmus – folket mangler denne statusen, og følgelig står overfor litt andre utfordringer. Begge grupper er blant dem Maria Lundberg har etablert kontakt med.
- Theravāda-buddhistene som vi har etablert kontakt med i Jinghong, hovedstaden i Xishuangbanna, et autonomt prefektur som inngår i Yunnan-provinsen, er et godt eksempel på en religiøs minoritet vi vil ha dialog med, sier Lundberg.
-Denne spesielle varianten av buddhisme, som bl.a. praktiseres av “Dai” minoriteten i Xishuangbanna tilbyr ungdom en generell, overgripende utdanning. Her får elevene kunnskap om minoritetsspråk, tradisjoner og religion.
Viktig, vil mange si, men ikke uten problemer sett i forhold til det kinesiske storsamfunnet. Slett ikke ulikt hva vi har opplevd i forhold til eksempelvis samene og tater/romanifolket i vår egen kultur. Spørsmålet er naturligvis hva det kinesiske samfunnet – og de skandinaviske - gjør for å håndtere sine dilemma. Dette er rimeligvis problemstillinger med klare menneskerettslige dimensjoner, og det her vår forskning kommer inn, sier Lundberg.
Som påpeker at dette samarbeidet har blitt skapt gjennom mangeårig, tillitsskapende kontakt og utveksling av forsknings-og undervisningskompetanse. Det omfatter en rekke forskere og studenter, i tillegg til ulike folkegrupper.