Blikk på Midtøsten – med byene som prisme

-Midtøstens dramatiske historie har i stor grad handlet om kontrollen over og forbindelsene mellom de klassiske byene i regionen, deriblant Jerusalem, Bagdad, Mekka, og Kairo. Byene er brennpunkter i det større regionale bildet - liksom Midtøsten selv er et brennpunkt internasjonalt.

Dette sier SMR-professor Nils A Butenschøn, aktuell med boken Brennpunkt Midtøsten – Byene som prisme. En bok som tilbyr originale blikk på Midtøsten og utfordringene regionen står midt oppi. Utsiktspunktet er altså byer der konfliktlinjer dannes, brytes og politikken utformes.

Byene som nervesystem

Butenschøn har redigert boken sammen med førsteamanuensis Rania Maktabi ved Høyskolen i Østfold. Sammen med tolv andre eksperter på regionen tar de for seg hver «sin» by. Eksempelvis, SMR’s programleder for Osloakoalisjonen, Lena Larsen. Hun skriver om Mekka. Og Butenschøn skriver selv om Jerusalem, en by han har bodd i og utforsket gjennom 40 år.

-Byene utgjør Midtøstens nervesystem, og har alltid gjort det, fortsetter Butenschøn.  

-Byene rommer viktige deler av vår sivilisasjonshistorie, og er fortsatt meget levende, tross ødeleggende kriger og okkupasjoner. Med shoppingsentra, trafikkproblemer og nabokrangler. Statene, derimot, er mer usikre og ustabile enheter, ofte formet av ytre makter uten hensyn til lokale identiteter, interesser og behov. Dette skaper konfliktmønstre som kan være vanskelig å forstå for oss som tar nasjonalstaten for gitt, sier Butenschøn.

Konflikter med globale ringvirkninger

Brennpunkt Midtøsten gir en faglig kompetent og lett tilgjengelig fremstilling av kompleksiteten og nyansene i de brennbare spørsmålene som berøres, samtidig som overblikket holdes tydelig frem for leseren. Alle kapittelforfatterne har svært god kjennskap til byen de skriver om, og har et personlig engasjement for denne.

Boken ble skrevet sommeren og høsten 2017, og Midtøsten gjennomgår fortsatt de mest dramatiske utfordringene i regionens moderne politiske historie siden første verdenskrig. Det politiske oppgjøret som fulgte etter 1918 dannet utgangspunktet for mange av de konfliktene som fortsatt dominerer folks liv i regionen. De globale ringvirkningene er også dramatiske: millioner av flyktninger, terrorisme, innblanding av globale og regionale stormakter som kan utløse nye kriger.

Hundreårskrigen

-Vi kan snakke om en «Midtøstens hundreårskrig» – og lite tyder i dag på at en regional orden preget av fred, stabilitet og respekt for menneskerettigheter er innen rekkevidde. Likevel går livet på forunderlig vis videre, særlig i byene, slik det har gjort i årtusener, i vekselvirkning mellom stoisk ro, opphetet kamp og optimisme til tross for hverdagens harde realiteter, sier Butenschøn, og fortsetter:

- Byene er strategiske punkter der politikk utformes, og maktkamper blir avgjort militært. Byene er også arnesteder for spenninger rundt sosial endring, som f.eks. utvikling av politiske ideologier, nye normer for samkvem mellom kjønn og møtesteder mellom innfødte, flyktninger og migranter i nye generasjoner. Byene er «brennpunkter» i regionen, slik Midtøsten selv er et brennpunkt internasjonalt, og ventelig vil være et i lang tid fremover, sier Nils A Butenschøn.

 

Brennpunkt Midtøsten - Byene som prisme
Universitetsforlaget 2018
336 sider
ISBN 9788215028125
Kr. 389,-
Bidragsytere: Ida Almestad, Nils Butenschøn, Morten Bøås, Jonas Dræge, Lars Haugom, Eirik Hovden, Lena Larsen, Laila Makboul, Rania Maktabi, Kjetil Selvik, Truls Tønnessen , Bjørn Olav Utvik, Knut Vikør, Ragnhild J. Zorgati

 

Av Christian Boe Astrup
Publisert 4. apr. 2018 12:45 - Sist endret 4. apr. 2018 12:45