Slik etablerer Gentian Zyberi, 40-årig nyvalgt senterleder for SMR, jusprofessor i internasjonal rett og menneskerettigheter, sitt ståsted. Den første lederen i SMRs 30-årige historie som ikke ansettes, men som er valgt av sine kolleger. Enstemmig, og som eneste kandidat. For de neste 3,5 årene.
-Det med valget er resultatet av en temmelig omfattende intern prosess ved SMR, der en tilpasning til og harmonisering med universitetets vanlige styrings-og forvaltningsstruktur er et uttalt mål, sier Zyberi.
-SMR inngår nå som et senter ved Det juridiske fakultet, men samme struktur som de øvrige enhetene ved fakultetet. Det gir oversikt og en viss forutsigbarhet i store og mindre beslutnings-og forvaltningsprosesser.
Internasjonalist – med bakgrunn
Zyberi er selv en typisk internasjonalist, men en uvanlig, noen vil si eksotisk bakgrunn. Født i Albania, der han fortsatt har borgerskap, under Enver Hoxhas regime, i 1977. På et tidspunkt da det stort sett bare var skråsikre norske marxist-leninister som hadde noe til overs for det albanske fyrtårnet. Landet var utstøtt fra det internasjonale samfunn, selv Kina, som i omtrent et tiår hadde støttet regimet, falt fra. Albanias kommunistiske regime likte ikke kamerat Dengs reformer. Stalinismen var fortsatt gjeldende styreform i Albania, gjennom Gentian Zyberis tolv-fjorten første livsår, inntil kommunismens fall i 1991.
Jurist – med uvanlige dimensjoner
Denne særpregede oppveksten har i betydelig grad gitt dimensjoner til folke-og menneskerettighetsjuristens faglige liv: Etter å ha avlagt sine første juridiske eksamener i hjemlandets hovedstad Tirana, tok han sin juridiske mastergrad ved Universitetet i Utrecht, der han også ble juridisk PhD i 2008. I mellomtiden hadde han arbeidet som både juridisk assistent og tolk ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. I tillegg arbeidet han som juridisk rådgiver for, og koordinator av Albanias juridiske team da dette førte en sak for Den internasjonale domstolen - FNs domstol og folkerettens eneste generelle internasjonale domstol, og det øverste juridiske organ i FN. Han er i dag medlem av Eksekutivkomiteen av The International Law Association hvis formål er «å samle interesserte til drøftelse av spørsmål i den internasjonale rett, herunder folkerett og privatrett, og forøvrig å støtte arbeidet for å utvikle den internasjonale rett».
Uavhengig ekspert – med engasjement for sivile og politiske rettigheter
Nettopp internasjonalt rettsvern og transitional justice -altså den rett som utøves når nasjoner endrer styresett, ikke minst ved rettslige oppgjør med de gamle regimene – har en sentral plass i Gentian Zyberis faglige bevissthet. Og har ført ham inn som en av de 18 uavhengige eksperter som utgjør FNs Menneskerettighetskomité. Valgt etter en omfattende valgprosess og nominert av sitt hjemland Albania.
Det er ni sentrale internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som har egne overvåkingsmekanismer. FNs menneskerettighetskomité er et av de ti FN-traktatorganene, og samtidig et av de eldste (etablert i 1976) og mest kjente.
Disse komitéene overvåker at stater overholder de standarder som er fastsatt i deres respektive traktater, hovedsakelig gjennom statlig rapportering og individuelle klager.
Senterleder – med forskningsforankring
-Hvordan vil du harmonere dette omfattende internasjonale engasjementet med rollen som senterleder for SMR?
-SMR har alltid hatt, og vil også i tiden fremover måtte ha, en betydelig internasjonal profil. Og husk på det jeg sa innledningsvis: Denne internasjonale profilen, og alt annet arbeid skal og bør forankres i en forskning som i tillegg, for senterets vedkommende, er flerfaglig. Et fellesskap av jurister, statsvitere, samfunnsgeografer, antropologer og filosofer. Der målet ikke nødvendigvis er noen sammensmelting, men snarere en opplyst undersøkelse av menneskerettighetene og deres håndhevelse fra ulike faglige ståsted, og i tverrfaglig dialog, sier Zyberi. Og fortsetter:
- Senteret har bidratt vesentlig, både til forståelse og håndhevelse av menneskerettighetene, både nasjonalt og internasjonalt. Nylig har SMR blitt forsterket med spesifikk kompetanse innen flyktning- og migrasjonslovgivning, og vi forventer snart å kunne ønske velkommen en kollega med spesifikk kompetanse innen det europeiske systemet for menneskerettighetsbeskyttelse.
I tillegg betoner Zyberi betydningen av arbeidet innen SMRs Internasjonale avdeling. Her arbeides det mer operativt, men først og fremst med formidling av den kunnskap og innsikt som er utviklet bl.a. gjennom SMRs 30-årige virksomhet.
-Så du ser en fremtid for en internasjonal avdeling, også etter at inneværende avtaleperiode med Utenriksdepartementet utløper?
-Absolutt. SMRs internasjonale avdeling gjør en utmerket jobb. Vi vil gjerne forhandle med UD for å sikre økonomisk støtte til videreføring av dette arbeidet. Og vi bør ha ambisjoner om å utvide virksomheten, til å omfatte nasjoner i Øst-og Sørøstasia som Kina, Indonesia og Vietnam, samt tros-og livssynsdialog, og i tillegg mine egne Balkanske hjemtrakter samt de øvrige europeiske statene som tidligere lå bak Jernteppet.
Pedagog – med vilje til kunnskapsutvikling og -formidling
Sier Gentian Zyberi, og nevner SMRs toårige Masteprogram Theory and Practice of Human Rights som gjennom flere studentgenerasjoner på flerfaglig vis har utdannet akademikere, politikere og sivile aktører i mange nasjoner, bokstavelig talt over hele verden. Kunnskapsformidling og –utvikling av beste merke.
-Mye godt å si, altså, men SMR har det ganske trangt økonomisk?
-I likhet med akademia for øvrig. Selv her i Norge, som har et fantastisk system der studenter kan ta sin utdanning gratis. Og det er helt essensielt at offentlige rammebevilgninger ikke strippes ytterligere. Vi må rett og slett si nei til foretaksmodellen innen akademia. Vi vil se mer oppdragsforskning, som kan være bra nok, men som ikke kan stå alene. Det er viktig å hegne om forskningens frihet.
Sier Gentian Zyberi, som i tillegg kan love bevilgende myndigheter både i Norges forskningsråd og innen EUs forskningsprogrammer at senteret også i fremtiden vil benytte enhver anledning til å fremme søknader og ideer om nye prosjekter som bringer menneskerettighetsforskningen videre.
-Forskere ved vårt senter, og ved fakultetet, har nylig utarbeidet og presentert viktige publikasjoner om menneskerettighetsforskningens metode, og om Retten til fred, for å nevne to eksempler hvor vi også implementerer forskningsbasert undervisning, sier Gentian Zyberi.
- Vi har flere ideer og prosjekter på lager, og gleder oss til å ta fatt!
Sier SMRs første valgte senterleder.