Bedømmelseskomité
førsteamanuensis Lisbet Christoffersen, Roskilde (leder)
professor Arne Johan Vetlesen, Oslo
professor Patrice Rolland, Paris
professor Eivind Smith, Oslo
professor Jean Bauberot, Paris
Leder av disputas: professor Mads T. Andenæs, Oslo
Veileder: professor Eivind Smith, dr.philos Henrik Syse, professor Jean Bauberot
Sammendrag
PROBLEMSTILLING OG INNHOLD
Avhandlingens hovedspørsmål er om staten bør være ”nøytral” i forhold til religion, og hvis så; ”nøytral” i hvilken forstand? De to mer spesifikke forskningsspørsmålene omhandler a) hvordan forholdet mellom nøytralitet og religions- og livssynsfrihet som menneskerettighet faktisk er (fra et rettslig perspektiv); og b) hvordan dette forholdet bør være (fra et etisk perspektiv).
Det gjøres bruk av et tverrfaglig perspektiv og en kombinert metode: En konseptuell analyse av nøytralitetsbegrepet (kap. 2), komparativ rettslig metode i analysen av forholdet mellom stat og religion i noen utvalgte lands rettssystemer (kap. 3), en analyse av religions- og livssynsfrihet i hht. Internasjonal rett (kap. 4), og en etisk analyse og drøfting av underliggende verdier og dilemmaer knyttet til ulike forståelser av hvorvidt staten kan og bør være ”nøytral” i forhold til religion (kap 5). Hovedkonklusjoner knyttet til avhandlingens spørsmål er eksplisitt forankret i hhv. et etisk og et rettslig perspektiv, og konklusjonenes implikasjoner for hhv. nasjonale debatter om stat og religion og for den internasjonale menneskerettighetsdiskursen er skissert (kap 6). Avslutningsvis (kap 7) vises det hvordan avhandlingens funn knyttet til nøytralitetsbegrepet kan relateres til andre ofte benyttede men tilsvarende uklare begreper og prinsipper – som ”sekularisme” – og understreker hvordan klargjøring av slike prinsipper kan ha stor praktisk betydning og relevans i rettslige så vel som politiske fora og debatter.
HOVEDFUNN
Begrepsanalysen viser at “nøytralitet” brukes på en rekke ulike måter og gjerne uten noen (klar) definisjon. Både etikere, jurister og domstoler – derunder Den europeiske menneskerettighetsdomstol – ser ut til å forutsette at det er klart hva begrepet betyr, og at det derfor ikke trenger noen presisering.
Analysen av ulike anvendelser av nøytralitetsbegrepet tyder på at de fleste dypest sett bygger på prinsipper om separasjon og likhet i statens forhold til religion. Men alle former for separasjon og likhet kan ikke kalles nøytralitet, kun de som innebærer eller sikter mot full statlig ikke-identifisering i forhold til religion. Den komparative analysen viser imidlertid at full nøytralitet – i betydningen fullt skille mellom stat og religion og/eller som statlig likegyldighet i forhold til religioner og livssyn - later til å være umulig å oppnå i praksis. Den menneskerettslige analysen viser at slik nøytralitet heller ikke er nødvendig for å sikre religions- og livssynsfrihet som menneskerettighet. Noen former for nøytralitet kan til og med komme i konflikt med retten til religions- og livssynsfrihet, for eksempel nøytralitet som statlig likegyldighet i forhold til religion, som radikal privatisering av religion, og som kun formal likebehandling.
Likevel er det overbevisende etiske argumenter for hvorfor staten generelt bør ha visse former for nøytralitet som rettesnor for lovgivning og politikk i forhold til religion og livssyn, for eksempel i betydningen reell statlig likebehandling av borgere på grunnlag av religion og livssyn, og som statlig ikke-innblanding i forhold til religion og livssyn som sådan. Med andre ord; det bør være et grunnleggende, men ikke for radikalt skille mellom stat og religion, med optimal sikring av like rettigheter på grunnlag av religion og livssyn, særlig på religions- og livssynsfrihetens område.
Den komparative analysen viser at rettssystemene i alle landene som studeres (herunder hovedeksemplene Norge, Frankrike og USA) både reflekterer et visst skille mellom statens og religionens ansvars- og maktområder og setter grenser for diskriminering på grunnlag av religion og livssyn. I motsetning til Norge, sikter Frankrike og USA i tillegg mot separasjon og en likhet i betydningen ikke-identifisering mellom stat og religion (altså ulike former for nøytralitet). Analysen viser også at det er utfordringer knyttet til religions- og livssynsfrihet i samtlige av disse landene, også i land der nøytralitet er en målsetning for statens forhold til religion. Utfordringene reflekterer noen grunnleggende dilemmaer som springer ut av konflikter mellom visse grunnleggende verdier og hensyn ethvert demokratisk og pluralistisk samfunn må avveie og sikre: på den ene siden like grunnleggende rettigheter og friheter (også for minoriteter) og på den andre siden prosedyrer for flertallsstyre og offentlig orden.
Summary
QUESTIONS AND CONTENT:
The thesis’ main questions are whether the state should be “neutral” in relation to religion, and if so: in what sense? The two more specific research questions address a) the actual relationship between various notions of neutrality and freedom of religion or belief as a human right (from a legal perspective); and b) how this relationship ought to be (from an ethical perspective)
The thesis includes a theoretical and comparative analysis as well as a normative discussion of a concept – state neutrality in relation to religion – and its relation to the right to freedom of religion or belief. The analysis is based on a combined methodology including conceptual analysis (chapter 2), comparative legal method (chapter 3), human rights law analysis of the right to freedom of religion and belief with ion the basis of international treaties and (court) cases (chapter 4), and ethical analysis of constitutive values and emerging dilemmas relating to “neutrality” in the field of religion and belief (chapter 5). The presentation of main conclusions of the thesis (chapter 6) is related distinctively to legal vs ethical perspectives and gives implications for national debates as well as the international human rights discourse. A final chapter (chapter 7) shows how the findings relates to other concepts, such as “secularism” and underlines how clarification of principles (such as neutrality and secularism) matter in the sense of having practical relevance for ongoing academic as well as political debates.
MAIN FINDINGS:
The conceptual analysis shows that the term “neutrality” is applied with little consistency and often without any clear definition, either among scholars of law and ethics or judges and politicians. Even the European Court on Human Rights uses it undefined. Sometimes, it seems, users of the term take it for granted that it only has one meaning, and hence needs no explanation. I suggest that separation and equality – in various senses of the terms – is what neutrality is about, though only those notions of separation and equality that imply non-identification of state and religion could be seen as notions of neutrality. The legal analysis shows that full state neutrality, in the sense of complete separation between state and religion and/or as full equality in state relations to various religions, is neither possible to practice, nor necessary from a human rights perspective. Neutrality in some senses (e.g. as indifference and as privatization of religion) may even cause conflicts with human rights. Still, there are convincing ethical reasons why the state in general should aim for neutrality in other sense of the term (for instance in the sense of formal and substantive impartiality, and as non-interference of the state with religion). In other words, the separation of state and religion should be clear, but not too rigid, with optimal equality of rights in relation to religion or belief.
The comparative analysis shows that the legal systems of all the countries studied – in particular those studied in more depth (Norway, France and the US) – reflect a basic distinction between the power of the state and the power of religion and set certain limits to discrimination on the basis of religion. Unlike Norway, USA and France aim for separation and equality in ways that reflect the core of any principle of neutrality – namely “non-identification” of state and religion in some sense. It further shows that there seem to be different kinds of challenges relating to freedom of religion or belief in countries that aim for neutrality in this sense and in countries that don’t emphasize neutrality as a general legal or religio-political principle. These challenges can be understood as reflections of some core dilemmas in any democratic and pluralistic society, constituted by the regard to some fundamental values that any democratic society should aim to uphold: on the one hand, equal and basic freedoms and rights, also for minorities, and on the other hand, procedures of majority rule and public order.
Résumé
QUESTION ET CONTENU :
Les questions principales de la thèse sont les suivantes: L’État doit-il rester neutre sur toutes les questions religieuses – et si oui, dans quel sens ?
La thèse comporte une analyse théorique et comparative, de même qu’un débat normatif sur un concept – la neutralité de l’État eu égard à la religion – et sa relation à l’égard du droit à la liberté de croyance et de religion. L’analyse est basée sur une méthodologie combinatoire : analyse du concept (chapitre 2) ; méthode comparative des applications juridiques (chapitre 3) ; analyse de la loi appliquée aux droits de l’homme en matière de liberté de croyance et de religion en invoquant des traités internationaux et des cas (affaires juridiques) (chapitre 4) ; et analyse éthique des valeurs constitutives et des dilemmes émergeant y afférant (chapitre 5). La présentation des conclusions principales de cette thèse (chapitre 6) est distinctivement associée à des perspectives juridiques versus éthiques et fournit des implications aboutissant à des débats nationaux tout autant que des discours internationaux sur les droits de l’homme. Le chapitre final (chapitre 7) démontre dans quelle mesure les conclusions de la thèse donnent lieu à des débats sur d’autres concepts, tels que le « sécularisme »; il souligne d’autre part à quel point la clarification des principes importe – tels que la neutralité et le sécularisme – pour que concrètement la pertinence de débats théoriques continuels tout autant qu’apolitiques puisse exister.
CONCLUSIONS PRINCIPALES :
Dans le débat, la doctrine juridique etc., le terme « neutralité » est utilisé de différentes manières, sans définition précise et/ou cohérente. Même la Cour européenne des Droits de l’Homme emploie ce terme sans spécifier ce qu’elle entend par « neutralité ». Parfois, les utilisateurs du terme estiment qu’il n’a qu’une seule acception et que son explication est donc inutile. Ce flou peut avoir des conséquences importantes pour la compréhension et la solution des enjeux actuels. Après analyse des textes philosophiques et juridiques, le terme semble comporter plusieurs acceptions légitimes, telles que l’indifférence, l’impartialité (en différentes versions) et la non-ingérence. Lorsqu’on parle de « neutralité », on devrait en expliquer davantage le sens.
L’analyse amène à la conclusion qu’un État parfaitement « neutre » (dans le sens d’une séparation État/religion totale et/ou d’une équité parfaite des relations de l'État vis-à-vis des différentes religions) est impossible, et que les droit de l'homme tels que consacrés par le droit conventionnel ne l'impose pas. Pourtant, différentes raisons éthiques devraient inciter l’État à se montrer « neutre » dans certaines acceptions du terme (impartialité substantive concernant la liberté de religion ou de croyance, et non-ingérence de l’État dans la religion en tant que telle), mais pas dans d’autres (notamment indifférence et non-ingérence des religions dans les affaires publiques/privatisation de la religion). Par conséquent, la séparation entre l’État et les religions doit être claire (surtout par rapport à la distinction entre leurs domaines respectifs de compétences) sans être trop stricte or rigide (surtout pas au sans de réduire le phénomène religieux à une chose seulement privée), tout en accordant une égalité substantive des droits quelles que soient les convictions religieuses et de conscience, notamment pour toutes les questions relatives à la liberté de religion ou de croyance.