Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
- Professor Kjetil M. Larsen, Universitetet i Oslo
- Professor Robert Cryer, Universitetet i Birmingham (1. opponent)
- Professor Paola Gaeta, Universitetet i Genève (2. opponent)
Leder av disputas
Veileder
- Professor Jo Stigen
- Nobuo Hayashi
Sammendrag
Soldater som ofre innen internasjonal strafferettsjustis
Fjoråret markerte hundreårsjubileet for Første Verdenskrig.
I løpet av de 100 årene som har gått, har krigens karakter endret seg drastisk. Under Første Verdenskrig var majoriteten av de som ble drept eller såret aktive i kamp, altså stridende, mens det i dag ofte er sivile som utsettes for mest vold.
Når grusomheter forekommer i væpnede konflikter er det mishandlingen av sivile som oftest skaper det sterkeste engasjementet og de sterkeste fordømmelsene fra verdenssamfunnet. De stridende er på den annen side oftest oppfattet som synderne, de ansvarlige for grusomhetene. Denne måten å oppfatte ting på blir gjerne synlig når sakene bringes frem for internasjonale straffedomstoler eller tribunaler.
Når man ser bort fra saker som dreier seg om overgrep mot barnesoldater eller fredsbevarende styrker, er det gjennomgående slik at internasjonale kriminalsaker i hovedsak konsentreres om sivile ofre for militære overgrep. Dette har også utviklet seg gjennom de siste hundre årene: De stridende var ofte blant ofrene i saker som fulgte både Første og Andre Verdenskrig.
Det overordnede målet for denne PhD-avhandlingen er nok engang å påvise at stridende kan være ofre for internasjonale forbrytelser. Avhandlingens sentrale problemstilling er hvilken forskjell det innebærer dersom et antatt offer for en internasjonal forbrytelse er stridende, snarere enn sivil: Med andre ord, kan stridende være ofre for den samme type internasjonale forbrytelser som sivile?
Avhandlingen tar også opp andre spørsmål:
Hvilke forbrytelser eller overgrep kan utøves mot dem som kjemper, mens slaget pågår?
Hvilke våpen er forbudt når man skal bekjempe stridskrefter?
Hvilke forbrytelser kan stridende som er tatt til fange utsettes for?
Hva slags forskjell utgjør statusen som krigsfange?
Og er det slik at krigsfangestatusen har noen betydning, og påvirkning, på internasjonal strafferettsjustis?
Kan de som er stridende være ofre for forbrytelser mot menneskeheten?
Kan en stridende være offer for folkemord?
Avhandlingen undersøker også rettspraksis i tilknytning til de to spesielle kategoriene barnesoldater og fredsbevarende styrker.
Avhandlingen konkluderer med at det så absolutt er ulikheter innen internasjonal rettspraksis, avhengig av om det antatte offer er stridende eller sivil.
Videre: disse ulikhetene har ikke alltid vært fullt ut anerkjent av internasjonale straffedomstoler og/eller tribunaler.
Avhandlingen fremholder at selv om stridende kan være i en egen kategori innen internasjonal strafferettskontekst, så er det like fullt mennesker som kan være ofre for mishandling og overgrep – et faktum vi ikke må glemme.