Bedømmelseskomité
professor Geir Ulfstein, Oslo (leder)
professor Patrick Thornberry, Keele
professor Theo van Boven, Maastricht
Leder av disputas: professor Kristian Andenæs
Veileder: høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy
Sammendrag
I 1989 vedtok den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) konvensjon nr.169.
Konvensjonen har som formål å fremme og beskytte rettigheter til urfolk og stammefolk i selvstendige stater.
Den utgjør på det nåværende tidspunkt det eneste rettslig bindende instrument som tilbyr en omfattende rettslig beskyttelse for vedkommende folk.
Basisprinsippene i denne menneskerettskonvensjonen er respekt for urfolkenes identitet i videste forstand og anerkjennelse av deres rett til å delta i beslutningsprosesser som berører dem. Urfolkene har selv medvirket i å oppnå denne anerkjennelsen samt i utforming av selve konvensjonen.
Avhandlingen utforsker hovedmålsetningen i ILO konvensjonen fra en juridisk, teoretisk synsvinkel.
Det henvises til andre menneskerettsdokumenter, mens den internasjonale arbeidsretten og dens teoretiske ramme står sentralt.
Fokus er videre i særlig grad rettet mot den kollektive dimensjonen av de anerkjente rettigheter.
Gjennom et prisma dannet av artikkel 12 konsentrerer avhandlingen seg om de kollektive bestemmelser som den første delen av denne artikkelen inneholder med hensyn til vedkommende folk.
For å oppnå en omfattende forståelse av konvensjon nr.169 tar studiet utgangspunkt i en opprinnelig bred, panoramisk tilnærmelse til emnet.
Den beskriver ILO konvensjonens institusjonelle og normative virkningsområde, dens historiske bakgrunn og konseptuelle kontekst.
Den etterfølgende delen fokuserer på konvensjonsteksten.
Den foreslår en tolkningsmetode for det spesielle språkbruket i konvensjonen og analyserer konsepter som er under utvikling i urfolksretten.
Siste delen i avhandlingen diskuterer målet og hensikten med artikkel 12(1).
Blant annet tar den opp spørsmålet om et internasjonalt forum bør åpne en klageadgang slik at urfolk kan reise søksmål og sikre den internasjonale implementeringen av sin rettslige kompetanse.
Denne delen av avhandlingen utforsker altså virkemidler for å nå bestemmelsens formål: et effektivt vern av urfolksrettigheter.
Summary
In 1989 the International Labour Organisation (ILO) adopted Convention no.169.
This Convention aims to promote and protect the rights of indigenous and tribal peoples in independent countries.
It is to date the only legally binding international instrument to do so in a comprehensive way.
The basic principles of this human rights Convention are respect for the peoples’ indigenous identity in the broadest sense of the term and recognition of their right to participate in decision-making processes affecting them.
The indigenous peoples themselves contributed to achieving that recognition and to developing the Convention concerning them.
The study explores the general thrust of the ILO Convention from a legal, theoretical point of view. Whilst making reference to other relevant human rights documents, it discusses the theoretical framework of international labour law in particular. Focus is on the collective dimension of the rights stipulated. Approaching the Convention through the prism of its article 12, the study hence concentrates on the collective entitlements which the first part of that provision sets forth in respect of the peoples concerned.
In order to achieve a comprehensive understanding of Convention no.169 the study adopts an initially broad, panoramic approach to the topic.
It describes the institutional and normative framework within which the ILO instrument operates, its historical background and its conceptual context. The subsequent part focuses on the text of the Convention.
It suggests the proper interpretative approach to its promotional language and analyses concepts developing within the law on indigenous peoples.
The final part of the study discusses the object and purpose of article 12(1).
It considers inter alia whether an international forum should be empowered to grant access to indigenous peoples and secure the international implementation of their competency to take legal proceedings. Thus this part explores the means the provision prescribes to achieve its core objective: the effective protection of indigenous peoples’ rights.