Utarbeidd av biblioteksleiar Betty Haugen
Aikio, Pekka & Martin Scheinin (red.).
Operationalizing the right of indigenous peoples to self-determination.
Åbo 2000. XI, 251 s. ISBN 952-12-0685-3 (hft.)
Arbeid med å vedta en internasjonal erklæring om urbefolkningens
rettigheter synes å ha gått i stå. Problemet med å komme
til enighet er ofte tilskrevet vanskeligheter ved å definere og konkretisere
selvbestemmelsesrett. Denne boka sikter mot å bringe debatten videre.
Den inneholder bidrag fra elleve forfattere: både forskere, urbefolkningsaktivister
og folkerettsjurister. Implementering av selvbestemmelse er belyst i forhold
til folkerett og konkretisert med eksemplet av de nordiske sameparlamentene.
Boka har bibliografi, oversikt over aktuelle internasjonale avtaler og domsregister.
Alston, Philip & James Crawford (red.).
The future of UN human rights treaty monitoring.
Cambridge: Cambridge University Press 2000. XXXV, 563 s.
ISBN 0-521-64195-0 (ib.), 0-521-64574-3 (hft.)
Stater som undertegner FNs menneskerettighetskonvensjoner påtar seg
en forpliktelse til å realisere rettighetene i eget land, og til å
rapportere om gjennomføringen. Seks traktatorganer har mandat til å
følge opp såvel disse statsrapportene som individklager. Denne
boka evaluerer FNs traktatorganer og foreslår endringer i systemet for
å effektivisere arbeidet. Har traktat-, doms- og sakregister.
Banisar, David.
Privacy & human rights 2000: An international survey of privacy laws
and developments.
Washington DC: Electronic Privacy Information Center 2000. VII, 235 s. ISBN
1-893044-09-2 (hft.)
Boka gir oversikt over personvern i mer enn 50 land og omfatter nasjonal
lovgivning, datasikring, telefonavlytting, genetiske databaser og personopplysningssystemer.
Cameron, Iain.
National security and the European Convention on Human Rights.
Uppsala: Iustus 2000. XXXII, 479 s. (De Lege 2000). ISBN 91-7678-416-9 (ib.)
Forfatteren drøfter sikkerhetsbegrepet generelt og i forhold til Den
europeiske menneskerettighetskonvensjon. Han framhever konvensjonens potensial
som et vern mot statens tendenser til å misbruke sikkerhetsargumentet.
Emner som drøftes er antiterrorist-tiltak, begrensninger i rettssikkerhet
og avkorting av faglige rettigheter med bakgrunn i sikkerhetshensyn. Boka analyserer
rettsavgjørelser fra både Den europeiske menneskerettighetskommisjon
og -domstol og fra andre relevante nasjonale og internasjonale domstoler. Boka,
som er utgitt i serien De Lege fra Juridiska Fakulteten i Uppsala, er en oppdatert
og utvidet versjon av del 2 av forfatterens doktoravhandling. Har traktat- og
domsregister.
Dahl, Hans Fredrik & Henrik G. Bastiansen.
Hvor fritt et land? Sensur og meningstvang i Norge i det 20. århundre.
Oslo: Cappelen 2000. 366 s. ISBN 82-02-19089-4 (ib.)
Denne framstillingen av ytringsfrihetens historie i Norge ble opprinnelig
utarbeidet på bestilling av Ytringsfrihetskommisjonen som vedlegg til
deres betenkning i 1999. Forfatterne har siden omarbeidet teksten for å
gjøre den tilgjengelig for en videre leserkrets og utvidet framstillingen
med stoff fra nye undersøkelser. Har litteraturoversikt og personregister.
Dale, Geir, Kristin Dobinson, Tore Fougner, Karsten Friis, Øyvind
Jæger, Torgeir Larsen, Inger Skjelsbæk, Gyrd Steen, Gisle R. Tangenes,
Henrik Thune & Kjetil Visnes.
Grenser for alt: Kritiske perspektiver på norsk utenrikspolitikk.
Oslo: Spartacus 2000. 280 s. ISBN 82-430-0150-6 (hft.)
Initiativtakerne til denne antologien etterlyser en grunnleggende teoridebatt
innenfor studiet av internasjonal politikk i Norge. I tillegg til å analysere
en rekke forskjellige områder av norsk utenrikspolitikk, som FN-politikk,
bistand, fredsarbeid og skipsfart, undersøker bidragsyterne også
selve konstruksjonen av en norsk utenrikspolitikk.
Eide, Asbjørn, Helge Ole Bergesen & Pia Rudolfsson Goyer (red.).
Human rights and the oil industry.
Antwerpen: Intersentia 2000. X, 198 s. ISBN 90-5095-139-2 (hft.)
Boka analyserer oljeselskapers rolle og strategi med hensyn til menneskerettigheter.
Den beskriver hvordan menneskerettigheter har kommet på dagsordenen i
oljeselskapenes strategiske planlegging og vurderer hvorvidt selskapene har
maktet å leve opp til de prinsippene de har nedfelt i planene. Forfatterne
fokuserer på oljeindustrien i utvalgte land, deriblant Angola, Azerbaijan,
Nigeria og Turkmenistan.
Einarsen, Terje.
Retten til vern som flyktning: med hovedvekt på FNs flyktningbegrep,
de historiske traktatforutsetninger og gjeldende rett.
Bergen: Cicero Publisher 2000. 727 s. ISBN 82-995566-0-0 (ib.)
Boka gir en omfattende analyse av flyktningrett: definisjonen av flyktning
etter folkeretten, retten til asyl ifølge menneskerettighetene, bakgrunnen
for flyktningkonvensjonen av 1951, status for flyktninger fra krig og krigsliknende
situasjoner, bevisvurderingen i asylsaker, flyktningers rettigheter og plikter,
opphør av flyktningstatus og behovet for en internasjonal asyldomstol.
Boka bygger på forfatterens avhandling (dr. juris) avlevert ved Universitetet
i Bergen i 1999. Har bibliografi, saksregister og kronologisk oversikt over
erklæringer, traktater, forarbeider, lover og rettsavgjørelser
fra nasjonale og internasjonale domstoler.
Ensalaco, Mark.
Chile under Pinochet: Recovering the truth.
Philadelphia: University of Pennsylvania Press 2000. 280 s. (Pennsylvanian
Studies in Human Rights). ISBN 0-8122-3520-7
Forfatteren beskriver undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd under Pinochets
diktatur og bakgrunnen for kuppet i 1973. Boka kan fungere som en kasusstudie
på hvordan undertrykkelse er satt i system i et autoritært regime.
Menneskerettighetsorganisasjonenes rolle under diktaturet er også beskrevet.
I bokas to siste kapitler beskriver forfatteren den chilenske sannhetskommisjonens
arbeid og kritikken som er rettet mot den.
Fuglerud, Øivind.
Migrasjonsforståelse: Flytteprosesser, rasisme og globalisering.
Oslo: Universitetsforlaget 2001. 242 s. ISBN 82-15-00050-9 (hft.)
Boka gir oversikt over migrasjon som forskningstema. Utvalgte temaer innenfor
migrasjonsforskningen presenteres med et spesielt fokus på sosiale og
kulturelle problemstillinger. Boka har fire hoveddeler. Første del omhandler
eldre migrasjonsforskning, i andre del presenteres eksempler på skandinavisk
migrasjons- og etnisitetsforskning. Den tredje delen tar for seg flyktningproblematikk
og beskyttelsesmekanismer, og i siste del diskuteres forholdet mellom migrasjon
og globalisering. Boka har bibliografi og register.
Janis, Mark W., Richard S. Kay & Anthony W. Bradley.
European human rights law: Text and materials. 2nd ed.
Oxford: Oxford University Press 2000. XXXIX, 561 s. ISBN 0-19-876569-x (hft.)
Boka presenterer og kommenterer utdrag av utvalgte saker fra Den europeiske
menneskerettighetsdomstol. Forfatterne beskriver Strasbourg-systemet og implementeringen
av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon på nasjonal- og regionalnivå.
De setter det europeiske system i internasjonal sammenheng, og sammenligner
med saker fra domstoler i USA og Canada. Denne andre utgaven er oppdatert slik
at den inkluderer reformen av domstolen og utvidelsen av systemet til å
omfatte østeuropeiske land. Boka dekker også Storbritannias nye
menneskerettighetslov. Har doms- og sakregister.
Joseph, Sarah, Jenny Schultz & Melissa Castan.
The International Covenant on Civil and Political Rights: Cases, materials,
and commentary. New York: Oxford University Press 2000. XXXVI, 745 s. ISBN
0-19-826774-6 (ib.)
Boka analyserer gjennomføring av FNs konvensjon om sivile og politiske
rettigheter med utgangspunkt i rettspraksisen fra FNs menneskerettighetskomité.
Den omfatter utdrag fra avgjørelser etter den valgfrie protokoll, såvel
som relevante generelle kommentarer og avslutningskommentarer til statlige rapporter.
Avgjørelser fra andre relevante FN-traktatorgan, som Rasediskrimineringskomiteen,
er også inkludert. Boka er ordnet etter artiklene i konvensjonen. Den
er ajourført fram til 1.1.2000 og har doms- og sakregister.
Justesen, Pia.
Lighedskravet for etniske minoriteter på arbeidsmarkedet: Et menneskeretligt
perspektiv. København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag
2000. ISBN 87-574-0457-7 (hft.)
Økonomisk og sosialt er etniske minoriteter dårligere stilt
enn majoriteten av den danske befolkningen. På arbeidsmarkedet er de rammet
av uforholdsmessig høy arbeidsløshet. Med fokus på arbeidsmarkedet
inneholder boka en omfattende rettslig analyse av likhetskravet i menneskerettigheter
og i dansk rett. Undersøkelsen av likhetskravet tar utgangspunkt i FNs
rasediskrimineringskonvensjon og konkluderer med at likhetskravet er uttrykk
for et krav om faktisk individuell likhet. Analysene synliggjør en utilstrekkelig
rettstilstand i Danmark, og boka inneholder en rekke konkrete forslag for å
styrke likhetskravet i dansk rett. Ph.d.-avhandling ved Det Retsvidenskabelige
Institut B, Københavns Universitet.
Lundeby, Erik.
Free speech and political exclusion.
Oslo: Unipub forlag 2000. VI, 219 s. (Acta humaniora nr. 79).
Lederen av det norske politiske parti Hvit Valgallianse, Jack Erik Kjuus,
ble dømt av Høyesterett i 1997 for utsagn av rasediskriminerende
art som framkom i partiets program. Boka analyserer Kjuus-saken fra en filosofisk
synsvinkel. Med utgangspunkt i både klassiske og nyere teorier fokuserer
forfatteren på ytringsfrihet som en forutsetning for politisk deltakelse.
Forholdet mellom ytringsfrihet og andre rettigheter drøftes. Boka stiller
spørsmål ved om man kan forsvare restriksjoner mot udemokratiske
ytringer uten å gi avkall på demokratisk legitimitet. Avslutningsvis
diskuteres implikasjoner for norsk lovgivning og for politisk filosofi og rettsfilosofi.
Avhandling (dr.art.) levert ved Universitetet i Oslo i 2000.
Schabas, William A..
Genocide in international law: The crime of crimes.
New York: Cambridge University Press 2000. XVI, 624 s. ISBN 0-521-78262-7
(ib.), 0-521-78790-4 (hft.)
Boka fokuserer på en juridisk tolkning av Folkemordskonvensjonen, som
uttrykt i forarbeidene, debatter i Den internasjonale lovkommisjonen og FNs
generalforsamling og avgjørelser fra internasjonale domstoler. Har bibliografi
og register.
Teitel, Ruti G..
Transitional justice.
Oxford: Oxford University Press 2000. IX, 292 s. ISBN 0-19-510064-6 (ib.)
Boka drøfter oppgjør med alvorlige menneskerettighetsovergrep
ved overgang til demokrati. Ut fra et tverrfaglig perspektiv analyserer forfatteren
juridiske og administrative reaksjoner på brudd begått av autoritære
regimer. I debatten mellom forsoning og rettferdighet argumenterer boka mot
dem som etterlyser straff. Forfatteren framholder jussens rolle i regimeendring
og lanserer et nytt normativt rettferdighetsbegrep.
Østenstad, Bjørn Henning.
Bruk av tvang mot psykisk utviklingshemma under yting av kommunale sosial-
og helsetenester.
Bergen: Fagbokforlaget 2000. 294 s. ISBN 82-7674-662-4 (hft.)
Forfatteren drøfter de rettslige grensene for bruk av tvang mot psykisk
utviklingshemmede under ytelse av kommunale sosial- og helsetjenester. Både
gjeldende norsk rett og forholdet til sentrale bestemmelser i Den europeiske
menneskerettskonvensjonen er omtalt. Boka henvender seg særlig mot jurister
med interesse for prinsipielle problemstillinger knyttet til bruk av tvang mot
psykisk utviklingshemmede.