Aikio, Pekka & Martin Scheinin (red.).

Operationalizing the right of indigenous peoples to self-determination.

Åbo 2000. XI, 251 s. ISBN 952-12-0685-3 (hft.)

Arbeid med å vedta en internasjonal erklæring om urbefolkningens rettigheter synes å ha gått i stå. Problemet med å komme til enighet er ofte tilskrevet vanskeligheter ved å definere og konkretisere selvbestemmelsesrett. Denne boka sikter mot å bringe debatten videre. Den inneholder bidrag fra elleve forfattere: både forskere, urbefolkningsaktivister og folkerettsjurister. Implementering av selvbestemmelse er belyst i forhold til folkerett og konkretisert med eksemplet av de nordiske sameparlamentene. Boka har bibliografi, oversikt over aktuelle internasjonale avtaler og domsregister.

Alston, Philip & James Crawford (red.).

The future of UN human rights treaty monitoring.

Cambridge: Cambridge University Press 2000. XXXV, 563 s.

ISBN 0-521-64195-0 (ib.), 0-521-64574-3 (hft.)

Stater som undertegner FNs menneskerettighetskonvensjoner påtar seg en forpliktelse til å realisere rettighetene i eget land, og til å rapportere om gjennomføringen. Seks traktatorganer har mandat til å følge opp såvel disse statsrapportene som individklager. Denne boka evaluerer FNs traktatorganer og foreslår endringer i systemet for å effektivisere arbeidet. Har traktat-, doms- og sakregister.

Banisar, David.

Privacy & human rights 2000: An international survey of privacy laws and developments.

Washington DC: Electronic Privacy Information Center 2000. VII, 235 s. ISBN 1-893044-09-2 (hft.)

Boka gir oversikt over personvern i mer enn 50 land og omfatter nasjonal lovgivning, datasikring, telefonavlytting, genetiske databaser og personopplysningssystemer.

Cameron, Iain.

National security and the European Convention on Human Rights.

Uppsala: Iustus 2000. XXXII, 479 s. (De Lege 2000). ISBN 91-7678-416-9 (ib.)

Forfatteren drøfter sikkerhetsbegrepet generelt og i forhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Han framhever konvensjonens potensial som et vern mot statens tendenser til å misbruke sikkerhetsargumentet. Emner som drøftes er antiterrorist-tiltak, begrensninger i rettssikkerhet og avkorting av faglige rettigheter med bakgrunn i sikkerhetshensyn. Boka analyserer rettsavgjørelser fra både Den europeiske menneskerettighetskommisjon og -domstol og fra andre relevante nasjonale og internasjonale domstoler. Boka, som er utgitt i serien De Lege fra Juridiska Fakulteten i Uppsala, er en oppdatert og utvidet versjon av del 2 av forfatterens doktoravhandling. Har traktat- og domsregister.

Dahl, Hans Fredrik & Henrik G. Bastiansen.

Hvor fritt et land? Sensur og meningstvang i Norge i det 20. århundre.

Oslo: Cappelen 2000. 366 s. ISBN 82-02-19089-4 (ib.)

Denne framstillingen av ytringsfrihetens historie i Norge ble opprinnelig utarbeidet på bestilling av Ytringsfrihetskommisjonen som vedlegg til deres betenkning i 1999. Forfatterne har siden omarbeidet teksten for å gjøre den tilgjengelig for en videre leserkrets og utvidet framstillingen med stoff fra nye undersøkelser. Har litteraturoversikt og personregister.

Dale, Geir, Kristin Dobinson, Tore Fougner, Karsten Friis, Øyvind Jæger, Torgeir Larsen, Inger Skjelsbæk, Gyrd Steen, Gisle R. Tangenes, Henrik Thune & Kjetil Visnes.

Grenser for alt: Kritiske perspektiver på norsk utenrikspolitikk.

Oslo: Spartacus 2000. 280 s. ISBN 82-430-0150-6 (hft.)

Initiativtakerne til denne antologien etterlyser en grunnleggende teoridebatt innenfor studiet av internasjonal politikk i Norge. I tillegg til å analysere en rekke forskjellige områder av norsk utenrikspolitikk, som FN-politikk, bistand, fredsarbeid og skipsfart, undersøker bidragsyterne også selve konstruksjonen av en norsk utenrikspolitikk.

Eide, Asbjørn, Helge Ole Bergesen & Pia Rudolfsson Goyer (red.).

Human rights and the oil industry.

Antwerpen: Intersentia 2000. X, 198 s. ISBN 90-5095-139-2 (hft.)

Boka analyserer oljeselskapers rolle og strategi med hensyn til menneskerettigheter. Den beskriver hvordan menneskerettigheter har kommet på dagsordenen i oljeselskapenes strategiske planlegging og vurderer hvorvidt selskapene har maktet å leve opp til de prinsippene de har nedfelt i planene. Forfatterne fokuserer på oljeindustrien i utvalgte land, deriblant Angola, Azerbaijan, Nigeria og Turkmenistan.

Einarsen, Terje.

Retten til vern som flyktning: med hovedvekt på FNs flyktningbegrep, de historiske traktatforutsetninger og gjeldende rett.

Bergen: Cicero Publisher 2000. 727 s. ISBN 82-995566-0-0 (ib.)

Boka gir en omfattende analyse av flyktningrett: definisjonen av flyktning etter folkeretten, retten til asyl ifølge menneskerettighetene, bakgrunnen for flyktningkonvensjonen av 1951, status for flyktninger fra krig og krigsliknende situasjoner, bevisvurderingen i asylsaker, flyktningers rettigheter og plikter, opphør av flyktningstatus og behovet for en internasjonal asyldomstol. Boka bygger på forfatterens avhandling (dr. juris) avlevert ved Universitetet i Bergen i 1999. Har bibliografi, saksregister og kronologisk oversikt over erklæringer, traktater, forarbeider, lover og rettsavgjørelser fra nasjonale og internasjonale domstoler.

Ensalaco, Mark.

Chile under Pinochet: Recovering the truth.

Philadelphia: University of Pennsylvania Press 2000. 280 s. (Pennsylvanian Studies in Human Rights). ISBN 0-8122-3520-7

Forfatteren beskriver undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd under Pinochets diktatur og bakgrunnen for kuppet i 1973. Boka kan fungere som en kasusstudie på hvordan undertrykkelse er satt i system i et autoritært regime. Menneskerettighetsorganisasjonenes rolle under diktaturet er også beskrevet. I bokas to siste kapitler beskriver forfatteren den chilenske sannhetskommisjonens arbeid og kritikken som er rettet mot den.

Fuglerud, Øivind.

Migrasjonsforståelse: Flytteprosesser, rasisme og globalisering.

Oslo: Universitetsforlaget 2001. 242 s. ISBN 82-15-00050-9 (hft.)

Boka gir oversikt over migrasjon som forskningstema. Utvalgte temaer innenfor migrasjonsforskningen presenteres med et spesielt fokus på sosiale og kulturelle problemstillinger. Boka har fire hoveddeler. Første del omhandler eldre migrasjonsforskning, i andre del presenteres eksempler på skandinavisk migrasjons- og etnisitetsforskning. Den tredje delen tar for seg flyktningproblematikk og beskyttelsesmekanismer, og i siste del diskuteres forholdet mellom migrasjon og globalisering. Boka har bibliografi og register.

Janis, Mark W., Richard S. Kay & Anthony W. Bradley.

European human rights law: Text and materials. 2nd ed.

Oxford: Oxford University Press 2000. XXXIX, 561 s. ISBN 0-19-876569-x (hft.)

Boka presenterer og kommenterer utdrag av utvalgte saker fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Forfatterne beskriver Strasbourg-systemet og implementeringen av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon på nasjonal- og regionalnivå. De setter det europeiske system i internasjonal sammenheng, og sammenligner med saker fra domstoler i USA og Canada. Denne andre utgaven er oppdatert slik at den inkluderer reformen av domstolen og utvidelsen av systemet til å omfatte østeuropeiske land. Boka dekker også Storbritannias nye menneskerettighetslov. Har doms- og sakregister.

Joseph, Sarah, Jenny Schultz & Melissa Castan.

The International Covenant on Civil and Political Rights: Cases, materials, and commentary. New York: Oxford University Press 2000. XXXVI, 745 s. ISBN 0-19-826774-6 (ib.)

Boka analyserer gjennomføring av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter med utgangspunkt i rettspraksisen fra FNs menneskerettighetskomité. Den omfatter utdrag fra avgjørelser etter den valgfrie protokoll, såvel som relevante generelle kommentarer og avslutningskommentarer til statlige rapporter. Avgjørelser fra andre relevante FN-traktatorgan, som Rasediskrimineringskomiteen, er også inkludert. Boka er ordnet etter artiklene i konvensjonen. Den er ajourført fram til 1.1.2000 og har doms- og sakregister.

Justesen, Pia.

Lighedskravet for etniske minoriteter på arbeidsmarkedet: Et menneskeretligt perspektiv. København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag 2000. ISBN 87-574-0457-7 (hft.)

Økonomisk og sosialt er etniske minoriteter dårligere stilt enn majoriteten av den danske befolkningen. På arbeidsmarkedet er de rammet av uforholdsmessig høy arbeidsløshet. Med fokus på arbeidsmarkedet inneholder boka en omfattende rettslig analyse av likhetskravet i menneskerettigheter og i dansk rett. Undersøkelsen av likhetskravet tar utgangspunkt i FNs rasediskrimineringskonvensjon og konkluderer med at likhetskravet er uttrykk for et krav om faktisk individuell likhet. Analysene synliggjør en utilstrekkelig rettstilstand i Danmark, og boka inneholder en rekke konkrete forslag for å styrke likhetskravet i dansk rett. Ph.d.-avhandling ved Det Retsvidenskabelige Institut B, Københavns Universitet.

Lundeby, Erik.

Free speech and political exclusion.

Oslo: Unipub forlag 2000. VI, 219 s. (Acta humaniora nr. 79).

Lederen av det norske politiske parti Hvit Valgallianse, Jack Erik Kjuus, ble dømt av Høyesterett i 1997 for utsagn av rasediskriminerende art som framkom i partiets program. Boka analyserer Kjuus-saken fra en filosofisk synsvinkel. Med utgangspunkt i både klassiske og nyere teorier fokuserer forfatteren på ytringsfrihet som en forutsetning for politisk deltakelse. Forholdet mellom ytringsfrihet og andre rettigheter drøftes. Boka stiller spørsmål ved om man kan forsvare restriksjoner mot udemokratiske ytringer uten å gi avkall på demokratisk legitimitet. Avslutningsvis diskuteres implikasjoner for norsk lovgivning og for politisk filosofi og rettsfilosofi. Avhandling (dr.art.) levert ved Universitetet i Oslo i 2000.

Schabas, William A..

Genocide in international law: The crime of crimes.

New York: Cambridge University Press 2000. XVI, 624 s. ISBN 0-521-78262-7 (ib.), 0-521-78790-4 (hft.)

Boka fokuserer på en juridisk tolkning av Folkemordskonvensjonen, som uttrykt i forarbeidene, debatter i Den internasjonale lovkommisjonen og FNs generalforsamling og avgjørelser fra internasjonale domstoler. Har bibliografi og register.

Teitel, Ruti G..

Transitional justice.

Oxford: Oxford University Press 2000. IX, 292 s. ISBN 0-19-510064-6 (ib.)

Boka drøfter oppgjør med alvorlige menneskerettighetsovergrep ved overgang til demokrati. Ut fra et tverrfaglig perspektiv analyserer forfatteren juridiske og administrative reaksjoner på brudd begått av autoritære regimer. I debatten mellom forsoning og rettferdighet argumenterer boka mot dem som etterlyser straff. Forfatteren framholder jussens rolle i regimeendring og lanserer et nytt normativt rettferdighetsbegrep.

Østenstad, Bjørn Henning.

Bruk av tvang mot psykisk utviklingshemma under yting av kommunale sosial- og helsetenester.

Bergen: Fagbokforlaget 2000. 294 s. ISBN 82-7674-662-4 (hft.)

Forfatteren drøfter de rettslige grensene for bruk av tvang mot psykisk utviklingshemmede under ytelse av kommunale sosial- og helsetjenester. Både gjeldende norsk rett og forholdet til sentrale bestemmelser i Den europeiske menneskerettskonvensjonen er omtalt. Boka henvender seg særlig mot jurister med interesse for prinsipielle problemstillinger knyttet til bruk av tvang mot psykisk utviklingshemmede.