Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter Vol. 23 Nr. 3:2005:

Ny litteratur

Nedenfor gis et utvalg av ny litterattur som er innkommet til Biblioteket ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Redigert av Hege Langlo

Alston, Philip (red.). Labour rights as human rights. Oxford: Oxford University Press 2005. VIII, 253 s. (The Collected Courses of the Academy of European Law.) ISBN 0-19-928106-8 (h.)

Arbeidsrett som menneskerett er tema for denne boka. Forfatterne av boka diskuterer blant annet hvordan det står til med arbeidernes rettigheter i en situasjon med økt globalisering. De argumenterer for at internasjonale avtaler og institusjoner er av avgjørende betydning for å motvirke noen av kreftene som er i økt frihandel og globalisering. ILOs rolle og arbeid diskuteres, og EU sitt arbeid er også gjenstand for diskusjon og kritikk.

Claes, Erik, René Foqué & Tony Peters (red.). Punishment, restorative justice and the morality of law. Antwerpen: Intersentia 2005. XI, 201 s. ISBN 90-5095-423-5 (h.)

De siste årene har vi sett en økende akademisk interesse blant jurister, kriminologer og filosofer for programmer for å gjenopprette rettferdigheten. Dette til tross for at målene for slike programmer ofte er uklare. Kritikerne mener denne uklarheten gjør at en bør sette spørsmålstegn ved programmenes legitimitet, mens tilhengerne mener programmene bør danne grunnlag for reformasjon av straffeinstitusjoner og at man igjen bør åpne for å diskutere ortodokse begrunnelser for straff. Innleggene ble først lagt fram på den tiende Aquinas-konferansen i Leuven, Belgia i 2003, og de presenteres her i form av en debattbok, der det ene innlegget svarer på det forrige.

Dhundale, Lis & Erik André Andersen (red.). Revisiting the role of civil society in the promotion of human rights. Copenhagen: The Danish Institute for Human Rights 2005. 344 s. ISBN 87-90744-78-0 (h.)

Det sivile samfunnets rolle i gjennomføringen av menneskerettighetene, er tema for denne boka. Forfatterne diskuterer blant annet om frivillige organisasjoner er uavhengige av staten, av internasjonale donorer og av makthaverne i Kina, på Balkan og på Sri Lanka. Lars Bo Kaspersen og Linda Thorsager har skrevet et kapittel som omhandler den danske stat og det sivile samfunn i et historisk perspektiv. Boka har litteraturliste.

Ghanea, Nazila & Alexandra Xanthaki (red.). Minorities, peoples, and self-determination: essays in honour of Patrick Thornberry. Leiden: Martinus Nijhoff Publishers 2004. XVIII, 352 s. ISBN 90-04-14301-7 (ib.)

Festskriftet til Patrick Thornberry presenterer nye tanker om minoriteter og urfolk i internasjonal rett ut fra ulike faglige disipliner. Til sammen 17 bidragsytere skriver om emner som selvbestemmelse, retten til å kontrollere naturressurser, kollektive rettigheter, integrering, diskriminering og kulturelle og sosiale rettigheter blant minoriteter. Forfatterne ser også kritisk på OSSE, Europarådet og Den afrikanske unions arbeid for urbefolkninger. Gudmundur Alfredsson, Martin Scheinin og Erica-Irene Daes er blant forfatterne. Boka har litteraturliste.

Gibney, Mark. Five uneasy pieces: American ethics in a globalized world. Lanham, MD: Rowman & Littlefield 2005. IX, 203 s. ISBN 0-7425-3588-6 (ib.), 0-7425-3589-4 (h.)

Mark Gibney retter et kritisk søkelys mot USAs verdier og utenrikspolitikk etter 11/9-2001.De fem ”stykkene” tittelen refererer til er om rett og etikk hos amerikanskeide multinasjonale selskaper, hvordan den amerikanske grunnloven kun brukes innen USA, saker som har vært ført mot USA eller individer, og USAs flyktningpolitikk. Det siste ”stykket” beskriver USAs innbyggeres oppfatning av seg selv og sitt eget land, og det beskriver kort på hvilken måte USA har vært involvert økonomisk og/eller militært i konflikter i en rekke land. Til slutt reflekterer forfatteren over etikk i utenrikspolitikk generelt.

Haskmi, Solail H. & Steven P. Lee (red.). Ethics and weapons of mass destruction: religious and secular perspectives. Cambridge: Cambridge University Press 2004. XIII, 533 s. (The Ethikon Series in Comparative Ethics.) ISBN 0-521-83671-9 (ib.), 0-521-54526-9 (h.)

Den etiske debatten om masseødeleggelsesvåpen er ikke ny, men Haskmi og Lee presenterer i denne boka synspunkter fra en rekke etiske ståsteder, både religiøse og sekulære, som tidligere ikke er tatt i betraktning på samme måte. Første del av boka gir en kort oversikt over masseødeleggelsesvåpen og beskriver internasjonale reguleringer. Så presenteres de tradisjonelle retningene: realisme, naturalisme, liberalisme og så videre, og deres argumenter. Deretter presenteres argumentasjon som tar utgangspunkt i religion og utvider perspektivet i debatten. Blant bidragsyterne er Henry Shue og Michael Walzer.

Herdís Thorgeirsdottir. Journalism worthy of the name: freedom within the press and the affirmative side of Article 10 under the European Convention on HumanRights. Leiden: Martinus Nijhoff Publishers 2005. XV, 575 s. (The Raoul Wallenberg Institute Human Rights Library, vol. 21.) ISBN 90-04-14528-1 (ib.)

Boka bygger på forfatterens doktorgradsavhandling fra Lunds universitet 2003. Den tar for seg pressefrihet og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10. Forfatteren peker på at artikkel 10 ikke tar for seg de problemer pressefriheten står overfor i dag. Problemet er ikke statlig sensur, men snarere selvsensur blant journalister for å tilfredsstille sin arbeidsgiver, som i de fleste tilfeller er store mediakonsern med enorm makt. Markedskreftene i media har ført til at media ikke lenger er ”samfunnets vaktbikkje”. Boka har lov- og domsregister samt litteraturliste.

Leach, Philip. Taking a case to the European Court of Human Rights. 2^nd ed. Oxford: Oxford University Press 2005. LIX, 794 s. (Blackstone’s Human Rights Series.)ISBN 0-19-927528-9 (h.)

Boka kan brukes som en håndbok i hvordan føre en sak for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den forklarer hva som ligger i begreper som ”friendly settlement”, ”third party interventions” og så videre, og beskriver hvilken praksis domstolen har på disse områdene. Boka gjør videre rede for hvilke kriterier domstolen har for å realitetsavgjøre en sak, og den analyserer konvensjonen artikkel for artikkel. Dette er annen utgave av boka.

Lemmens, Paul & Wouter Vandenhole (red.). Protocol no. 14 and the reform of the European Court of Human Rights. Antwerpen: Intersentia 2005. XII, 153 s. ISBN 90-5095-461-8 (h.)

Tross de tiltakene som er gjennomført for å effektivisere Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, er faktum fremdeles en enorm økning av saker som klages inn for domstolen og et veldig etterslep i behandlingen av saker. Protokoll 14 ble utformet for å møte dette problemet, og den ble signert 13. mai 2004. Forfatterne av denne boka diskuterer hvilke endringer protokollen vil medføre for individer som klager inn saker for domstolen. Boka er resultat av et forskningsprosjekt ved Det katolske universitetet i Leiven, Belgia.

Marks, Susan & Andrew Clapham. International human rights lexicon. Oxford: Oxford University Press 2005. ISBN 0-19-876413-8 (h.), 0-19-876414-6 (ib.)

International human rights lexicon tar for seg over 20 temaer innen menneskerettigheter, alt fra dødsstraff til seksualitet. Emnene presenteres alfabetisk. Hvert kapittel beskriver hva temaet eller rettigheten innebærer, hvordan den er regulert i internasjonale avtaler og hvordan den er behandlet i domstoler. Spesielt Den europeiske menneskerettighetsdomstolens praksis er omtalt. Boka er ment å få leseren til å reflektere over menneskerettigheter, uten å idealisere.

Mettraux, Guénaël. International crimes and the ad hoc tribunals. Oxford: Oxford University Press 2005. XXXII, 442 s. ISBN 0-19-927155-0 (ib.)

Boka beskriver utviklingen i internasjonal strafferett gjennom de siste 50 årene. Den analyserer internasjonal strafferett som anvendt i ad hoc-tribunalene for Rwanda og det tidligere Jugoslavia. Disse domstolene har vært – og er – av stor betydning for utviklingen i internasjonal strafferett. De har også stor betydning for rettspraksis i andre domstoler, både nasjonale og internasjonale. Hovedfokus er på ”ratione materiae”, definisjonen og anvendelsen av begrepene krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Bpka har domsregister og litteraturliste.

Ruston, Roger. Human rights and the image of God. London: SCM Press 2004. VII, 312 s. ISBN 0-334-02959-7 (h.)

Human rights and the image of God er en kritisk analyse av forholdet mellom kristen teologi og menneskerettigheter. Den katolske kirkes ambivalens mot moderne menneskerettigheter gjennom historien har hovedfokus i boka. Forfatteren beskriver ideene til Aquinas, og videre Francisco de Vitorias og Bartolomé de Las Casas ideer i forhold til den katolske kirkes behandling av indianere i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. Deretter beskriver han ideene til John Locke, som han mener hadde en dypere og mer teologisk basert interesse for folkets rett enn hva som er vanlig å anta. Boka har litteraturliste.

Shelton, Dinah. Remedies in international human rights law. 2nd ed. Oxford: Oxford University Press 2005. XLIV, 502 s. ISBN 0-19-927008-2 (ib.)

Boka beskriver de ulike virkemidlene som eksisterer innen internasjonalt menneskerettsvern og analyserer avgjørelser fra internasjonale tribunaler. Dette er annen utgave av boka, og nytt i denne utgaven er et kapittel om historiske menneskerettsbrudd og hvordan de behandles. Boka har liste over traktater, lister over nasjonale lover og domsregister som har med dommer fra de regionale organene, fra FN-organer, fra nasjonale domstoler og fra tribunaler.

Smith, Rhona K.M. & Christien van den Anker (red.). The essentials of human rights. London: Hodder Arnold 2005. XXXIII, 382 s., ill. ISBN 978-0-340-81574-8 (h.), 0-340-81574-4 (h.)

Denne boka er en oversiktlig og lettfattelig innføring i menneskerettigheter. Artikler på to til tre sider beskriver grunnleggende de ulike temaene som er tatt med. Det vises samtidig til mer utdypende litteratur. Både generelle kategorier rettigheter og mer spesifikke temaer som slaveri og folkemord er blant temaene som er beskrevet. Blant bidragsyterne er Lisa Stearns, som skriver om menneskerettigheter i Kina, Asbjørn Eide skriver om sosiale rettigheter, mens Martin Scheinin har et kapittel om FNs menneskerettighetskomité. Innholdet er ordnet alfabetisk etter tema.

Trechsel, Stefan. Human rights in criminal proceedings. Oxford: Oxford University Press 2005. CX, 611 s. (The Collected Courses of the Academy of European Law, vol. 12/3.)ISBN 0-19-829936-2 (ib.)

Boka tar for seg menneskerettigheter i straffesaker. Rettspraksis fra de mest sentrale internasjonale organene er kritisk gjennomgått. Spesielt har forfatteren sett på Den europeiske menneskerettighetskommisjon og -domstol. Boka starter med en introduksjon, og deretter tar den for seg de generelle prinsippene om rettferdig rettergang. De spesifikke rettighetene for forsvar gjennomgås, og til slutt behandles fengsling og varetekt. Teksten viser hele tiden til relevant rettspraksis, og boka har i tillegg domsregister.

Uildriks, Niels (red.). Police reform and human rights: opportunities and impediments in post-communist societies. Antwerpen: Intersentia 2005. XII, 88 s. ISBN 90-5095-449-9 (h.)

Utvikling av et mer demokratisk og menneskerettighetsorientert politi i tidligere kommunistiske stater er viktig og nødvendig for gjennomføringen av menneskerettighetene. Bidragsyterne i denne boka diskuterer hvilke utfordringer disse landene står overfor, og hvilke muligheter de har. Erfaringer fra Mongolia, Ukraina og Sentral- og Øst-Europa er omtalt.

Weller, Mark (red.). The Rights of minorities in Europe: A commentary on the European Framework Convention for the Protection of National Minorities. Oxford: Oxford University Press 2005. XLIX, 688 s. (Oxford Commentaries on International Law.) ISBN 0-19-927858-x (ib.)

Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter kommenteres artikkel for artikkel av en rekke eksperter innen minoritetsrett. Kommentarene bygger på forarbeider, implementeringspraksis og uttalelser fra Rådskomitéen (Advisory committee). I tillegg til kommentarer til de enkelte artiklene i konvensjonen, har boka også med noen kapitler som omhandler konvensjonens historiske forankring, dens betydning og så videre. Blant forfatterne er Gudmundur Alfredsson, som kommenterer artikkel 4, og Asbjørn Eide, som beskriver konvensjonen i historisk og globalt perspektiv.

White, Nigel D. & Dirk Klaasen (red.). The UN, human rights and post-conflict situations. Manchester: Manchester University Press 2005. XVI, 500 s. ISBN 0-7190-6866-5 (ib.), 1-929446-62-4 (ib.)

I de senere årene har FN fått en større rolle med å beskytte menneskerettighetene i områder som er under oppbygging etter en væpnet konflikt, som en del av det fredsbyggende arbeidet. Denne boka diskuterer hvilke forpliktelser FN har for å overholde menneskerettighetene i slike situasjoner og for å sørge for at makthaverne overholder menneskerettighetene. Både de juridiske prinsippene og ulike modeller for beskyttelse av menneskerettighetene diskuteres. Boka springer ut fra et prosjekt som skulle fremme dialog mellom forskere og praktikere, det vil si FN-ansatte i fredsbyggende arbeid. Bidragene i boka ble opprinnelig presentert i en serie seminarer fra 2001–2002, som kulminerte i en internasjonal konferanse i Nottingham i 2002.

Woodiwiss, Anthony. Human rights. London: Routledge 2005. XVII, 174 s. (Key ideas). ISBN 0-415-36069-2 (h.), 0-415-36068-4 (ib.)

Forfatteren stiller innledningsvis to spørsmål som han forsøker å besvare i boka: Hvordan ble menneskerettigheter viklet inn i maktforhold? Hvordan kan dette snus slik at menneskerettighetene bedre kan tjene den globale majoritet? Han beskriver hvordan og hvorfor menneskerettigheter har utviklet seg annerledes i USA, Storbritannia, Japan og FN, og bruker sosiologisk teori som metode for å komme fram til sine konklusjoner. Boka har litteraturliste.

Ziemele, Ineta (red.). Expanding the horizons of human rights law. Leiden: Martinus Nijhoff 2005. XII, 289 s. (The Raoul Wallenberg Institute New Authors’ Series, vol. 1.) ISBN 90-04-14364-5 (ib.)

Denne boka, som er den første i en ny serie fra Raoul Wallenberg-instituttet, inneholder de beste mastergradsoppgavene fra menneskerettighetsstudiene i Lund og Venezia. Forfatterne er Filipa Marques Júnior, Dominic Laferrière, Kajsa Öbrink, Annette Lyth, Mona Ressaissi, Malin Käll og George Jokhadze. De tar for seg temaene dødsstraff, kamp mot terrorisme, dobbelt-diskriminering, kvinners rettigheter, retten til bolig, multinasjonale selskapers menneskerettighetsansvar og menneskerettigheter sett i forhold til opphavsrett.