A. Om disse retningslinjene
Disse retningslinjene har som formål å gjøre tidsskriftet så profesjonelt som mulig. Tidsskriftet legger stor vekt på etterrettelighet og brukervennlighet for leserne og meritering for forfatterne. Retningslinjene skal også lette arbeidet og kommunikasjonen mellom forfatterne, redaksjonen og forlaget.
Redaksjonen oppfordrer forfatterne til aktivt å bruke og forholde seg til retningslinjene i arbeidet med manuskriptet slik at retningslinjene er overholdt i det manuskriptet leveres til redaksjonen. Dersom retningslinjene ikke er overholdt, vil redaksjonen rutinemessig be forfatterne om selv å foreta de nødvendige korrigeringer i manuskriptet før publisering. Manglende overholdelse av retningslinjenes krav kan medføre forsinkelser i arbeidet med manuskriptet eller nektet publisering.
Retningslinjene er verken uttømmende eller endelige. Forfatteren vil straks se at veiledningen ikke gir svar på alle spørsmål. I slike tilfeller bør forfatteren selv komme med forslag til standardisering og formatering, gjerne i samråd med redaksjonen. Redaksjonen er takknemlig for supplerings- og forbedringsforslag.
Retningslinjene består av fire hoveddeler: I avnitt B omtales de ulike formene for bidrag Mennesker & Rettigheter: Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter inneholder. Formålet med denne omtalen er å gi forfatterne en viss veiledning for de innholdsmessige forventninger tidsskriftet har til de ulike bidragsformene. Avsnitt C inneholder en forklaring av gangen i tidsskriftets arbeid med innleverte manuskripter. Avsnitt D inneholder rretningslinjer for manuskriptets stil og formatering. Avsnitt E er tidsskriftets mal for henvisningsteknikk.
B. De ulike bidragsformer i Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter
Tidsskriftet mottar bidrag i form av fagartikler, innlegg til spalten Tendenser, bokessays og bokanmeldelser. Disse omtales her.
I. Fagatikler
Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter ligger på nivå 2 på det Norske universitets- og høgskolerådets rangeringssystem for vitenskapelige publikasjoner. En fagartikkel skal dermed holde et solid akademisk nivå og et høyt språklig presisjonsnivå. Formålet med en fagartikkel er å bidra til utviklingen av menneskerettighetsfeltet som vitenskapelig disiplin. Den skal gi ny innsikt i menneskerettighetsspørsmål. En fagartikkel kan stille seg kritisk til menneskerettslige dogmer.
Tidsskriftet publiserer normalt ikke oversiktsartikler som mangler den tilstrekkelig vitenskapelige selvstendighet som kreves for å utvikle menneskerettighetsfeltet videre.
En fagartikkel bør normalt ikke være vesentlig lengre eller kortere enn ca. 6000 ord (medregnet fotnoter og overskrifter). Dersom et innsendt bidrag i vesentlig grad overstiger denne grensen, vil redaksjonen normalt be forfatteren om å foreta kutt i manuskriptet. Etter avtale med redaksjonen kan tidsskriftet trykke lengre artikler.
II. Innlegg til spalten tendenser
Redaksjonen ønsker korte innlegg om aktuelle menneskerettighetsspørsmål. Innleggene kan dreie seg om politiske, akademiske eller andre aspekter ved menneskerettighetsfeltet. Formålet med debattspalten er å fange opp de behov for aktualitet og meningsutveksling som ikke dekkes av fagartiklene alene.
Et debattinnlegg bør normalt ikke være lengre enn ca. 1500 ord (medregnet overskrifter og fotnoter). Det kan godt være kortere. Debattinnlegget bør bare gjøre bruk av fotnoter med mindre sammenhengen gjør dette naturlig.
Dersom innlegget ikke er del av eller oppfording til debatt, men en beskrivelse av et eller flere utviklingstrekk innenfor menneskerettighetsfeltet, bør innlegget ikke være vesentlig lenger enn ca. 3000 ord.
III. Bokessays
Et bokessay er en faglig kommentar til ett eller flere faglitterære verker innenfor menneskerettighetsfeltet som samtidig skal inneholde vesentlige islett av forfatterens egne faglige refleksjoner om temaet. Formålet med et bokessay er å trekke større linjer innenfor menneskerettighetsforskningen.
Redaksjonen mottar gjerne forslag til bøker som kan egne seg som utgangspunkt for et bokessay. Den vil også selv ta kontakt med aktuelle bidragsytere. Bidragsyteren vil omkostningsfritt motta anmeldereksemplar av de omtalte bøkene direkte fra forlagene.
Et bokessay bør normalt ikke vesentlig overstige 3000 ord (medregnet overskrifter og fotnoter). Bruken av fotnoter bør være moderat; det er de omtalte verker som bør stå i sentrum.
Et essay er personlig i formen. Redaksjonen tilkjenner forfatteren derfor en stor grad av selvstendighet når det gjelder språk og stil på bidraget.
IV. Bokanmeldelser
En bokanmeldelse er en faglig kritisk vurdering av et nylig utgitt faglitterært verk. Bokanmeldelsen skal gi en saklig vurdering av bokens innhold, struktur og form i lys av anmelderens egen innsikt i temaet. En bokanmeldelse skal inneholde anmelderens selvstendige vurderinger og kommentarer, og skal således ikke kun gjengi bokens hovedinnhold.
Redaksjonen mottar gjerne forslag til bøker som bør anmeldes. Den tar også selv kontakt med aktuelle anmeldere. Bidragsyteren mottar omkostningsfritt anmeldereksemplar av de omtalte bøkene direkte fra forlagene.
Bokanmeldelser bør normalt ikke vesentlig overstige ca. 1500 ord (medregnet overskrifter og fotnoter). Bruken av fotnoter bør være minimal; det er anmeldte verk som skal stå i fokus.
C. Informasjon om det redaksjonelle arbeidet med manuskripter
Etter innleveringen gjennomgår alle manuskripter ulike stadier av bearbeiding. Forfatteren orienteres løpende av redaksjonen om kommentarer, vurderinger og foreslåtte endringer til manuskriptet i bearbeidingsprosessen.
Eksterne kommentarer: Fagartikler, bokessays og innlegg til spalten Tendenser underkastes ekstern faglig vurdering i form av uttalelser fra eksterne konsulenter. Fagartikler vurderes av to konsulenter, bokessays og innlegg til Tendenser kan vurderes av én ekstern konsulent.
Konsulenten foretar en vurdering av manuskriptenes faglige innhold og nivå. Konsulenten får oversendt manuskriptet i anonymisert form. Forfatteren kjenner ikke konsulentens identitet. Konsulentuttalelser videreformidles til forfatteren av redaksjonen.
Redaksjonelle kommentarer: Manuskripter underkastes også intern redaksjonell behandling. Redaksjonen forbeholder seg retten til å komme med tekniske, stilistiske og fremstillingsmessige kommentarer til manuskriptet.
Redaksjonen foretar ikke meningssensur. Redaksjonen erkjenner at det kan være mange ulike faglige og andre oppfatninger om menneskerettighetsspørsmål. Likevel forbeholder redaksjonen seg retten til å komme med faglig begrunnede og konstruktive kommentarer i den grad det er nødvendig og i den grad redaksjonen besitter den tilstrekkelige kunnskap. Forfatteren forholder seg fritt til å legge slike kommentarer til grunn.
Språkvask: Manuskriptet vil bli lest av Universitetsforlagets språkkonsulent. Språkkonsulenten kommenterer både engelske og skandinaviske bidrag på språkfaglig grunnlag. Kommentarene sendes forfatteren direkte eller videreformidles av redaksjonen elektronisk. Forfatterne bør rette seg etter språkkonsulentenes kommentarer.
D. Formatering av manuskripter
I. Språk og den nordiske dimensjonen
Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter er et nordisk tidsskrift. Det henvender seg både til lesere i de nordiske land og til en bredere internasjonal leserkrets.
Hovedvekten av bidrag vil være forfattet på engelsk, men forfattere som behersker dansk, norsk eller svensk kan skrive bidrag på ett av disse språkene.
Tidsskriftet publiserer ikke bidrag på andre språk enn de tre skandinaviske hovedspråk og engelsk.
Tidsskriftets innhold skal være inkluderende for et internasjonalt publikum. Dette innebærer at bidrag ikke skal rettes mot lesere i kun ett nordisk land. Bidrag skal heller ikke omtale spørsmål i kun ett nordisk land uten at lesere fra andre nordiske land (som ikke nødvendigvis kjenner forholdene i det aktuelle land) gis nødvendig bakgrunnsinformasjon. Forfattere oppfordres til bruk av aktiv forklaring overfor den fellesnordiske leserkrets dersom det brukes begreper, forkortelser og allusjoner som ikke er selvforklarende for alle nordiske lesere.
Den nordiske dimensjonen innebærer ikke at bidrag temamessig er begrenset til nordiske forhold. Menneskerettighetsfeltet er universelt. Utenlandske og internasjonale forhold er selvsagte og sentrale temaer for tidsskriftet, men det er viktig at bidragene trekker frem nordiske elementer og vinklinger der det er naturlig.
II. Skrifttype, marger, avsnitt og elektroniske dokumenter
Manuskriptet sendes redaksjonen i elektronisk form (epost eller diskett). Det bør være skrevet i tekstbehandlingsprogrammet Word for Windows. Benyttes andre tekstbehandlingsprogrammer eller systemer, bør manuskriptet også sendes som rtf-fil ("Rich Text Format") slik at redaksjonen enkelt kan konvertere dokumentet.
Skrifttype og skriftstørrelse i hovedtekst og overskrifter bør settes i 12 punkt Times New Roman. Overskrifter kan godt settes i halvfet (bold) skrifttype. Vennligst unngå bruk av forhåndsformatterte avsnittsprogram. Fotnotetekst bør settes i 10 punkt Times New Roman.
Manuskriptet bør ha rett venstremarg, ikke rett høyremarg.
Nytt avsnitt markeres med dobbelt linjeskift.
Alle innsendte manuskripter (med unntak av bokanmeldelser; se under) gis en hovedtittel. Bruk av undertitler bør så vidt mulig unngås. Alle avsnitt gis avsnittsoverskrift. Overskrifter bør være korte og informative. Tidsskriftet anvender følgende avsnittsinndeling:
- Første avsnittsnivå skal ha prefiks A, B, C, osv.
- Andre avsnittsnivå skal ha prefiks 1, 2, 3, osv.
- Tredje avsnittsnivå skal kun ha avsnittsoverskrift uten prefiks
Tidsskriftet anvender ikke mer enn tre avsnittsnivå
Bokanmeldelser gis ikke tittel. I stedet settes bokens sentrale data i halvfet (bold) skrifttype etter følgende mal: Forfatter/redaktør: Verkets navn (ev. utgave, utgiversted utgiver utgivelsesår), ISBN-nummer, antall sider+unummererte sider. Slik:
Agrippa Postumus (red.): En samling teorier om min tidlige bortgang (2. utg., Roma Capitol forlag 2002), ISBN 2-352-456-X, 678+xii s.
Bokessays gis tittel, men skal også gi de omtalte bøkers sentrale data etter mønster av bokanmeldelser (se over). Disse data skal settes direkte under tittelen.
F.o.m. årgang 21 (2003-årgangen) godtar tidsskriftet bare fotnoter som henvisningsform. Sluttnoter og kortform av kilden (i parentes) i hovedteksten og med fullstendig kildeangivelse i alfabetisert bibliografi etter hovedtekstens slutt godtas ikke. Dersom en kilde først er blitt henvist til én gang, vil det være tilstrekkelig senere å vise til kilden i kortform i hovedteksten. I i en fotnote angis den fotnote hvor kilden først ble nevnt.
Fotnoter skal gi leseren den nødvendige kunnskap om de kilder teksten vises til. De bør ikke brukes til digresjoner eller tilleggsopplysninger om forhold som ikke fremkommer i hovedteksten. Mange opplysninger kan med fordel integreres i hovedteksten uten unødig bruk av fotnotehenvisninger. Fotnoteapparatet bør ikke være for omfattende. Fotnoteapparatet bør være moderat i manuskripter til bidragsformene tendenser, bokessays og bokanmeldelser.
III. Tegnsetting, sitatbruk og forkortelser
Det skilles mellom tegnene for tankestrek (–) og bindestrek (-).
Det praktiseres punktum i forkortelser (altså slik: "f.eks."; ikke slik: "f eks"). Punktum praktiseres også i forkortelsen av navn (slik: "Franklin D. Roosevelt") og datoangivelser (slik: "5. januar 2002"). For akronymer praktiseres likevel punktumløshet (slik: "FN", "ICCPR"; ikke slik: "F.N.", "I.C.C.P.R.").
Sitater som utheves særskilt settes i 12 pkt Times New Roman. De bør rykkes inn ett tabulatorsteg fra venstremargen. Unngå bruk av anførselstegn (sitattegn); disse forbeholdes sitater som integreres i hovedteksten (se under). Slik:
Dette er et sitat. Dette er et sitat. Dette er et sitat. Dette er et sitat. Dette er et sitat. Dette er et sitat. Dette er et sitat.
Sitat som ikke utheves særskilt integreres i hovedteksten, med anførselstegn før og etter den siterte teksten, slik: "Dette er et sitat." Utelatelse av ord eller setninger i et sitat markeres med tre punktumtegn etter hverandre, og uten bruk av parentes. Slik: "På denne ... måten", og ikke slik: "På denne (...) måten") eller slik: "På denne [...] måten".
Forkortelser skal være eller skal gjøres forståelige for leseren. Finnes det en alminnelig brukt forkortelse på det relevante språket, skal denne benyttes. Landspesifikke forkortelser skal være tilstrekkelig informative for hele den nordiske leserkrets, eller i hvert fall suppleres med den nødvendige informasjon for nordiske lesere. Teksten skal oppgi hva som forkortes før forkortelsen introduseres. Slik: "Mennesker & Rettigheter: Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter (M&R)". Er forkortelsen først introdusert, bør bare forkortelsen (og ikke det uttrykk den forkorter), anvendes i resten av manuskriptet.
Fotnotetegn settes etter punktum ved setningsslutt eller komma ved setningsskille, ikke før punktum- eller kommategnet (slik: "... etter hand død.[1]"; ikke slik: "... etter hans død[2]. Og slik: "... etter hans død,[3]", og ikke slik: "... etter hans død[4],").
Såkalte petitavsnitt godtas ikke. Petittekst kan med fordel integreres i hovedteksten.
Enkelte opplysninger i ikke-skandinaviske litteraturkilder oversettes. Dette gjelder utgiversted (slik: "Haag", ikke "The Hague"), redaktør (slik: "red.", ikke "ed.", eller "Hrsg.") og verkets utgave ("2. utg.", ikke "2nd ed."). Forlagsnavn beholdes i originalversjon ("Carl Heymanns Verlag"; ikke "Carl Heymanns forlag"). Mindre kjente amerikanske utgiversteder skal ha delstats-suffiks (slik: "Dobbs Ferry, NY Oceana Publishers 2002").
IV. Abstracts og forfatteromtaler
Enkelte tillegg skal følge det innsendte manuskriptet:
Abstract: Alle fagartikler skal ha et engelsk abstract, et kort sammendrag som gjengir artikkelens hovedinnhold (tese, innhold og konklusjoner). Abstract bør ikke overstige 100 ord. Det skal gi en skisse av artikkelens tese, innhold og konklusjon. I tillegg skal forfatteren utarbeide 5-6 engelske keywords, som gjengir hovedelementer i artikkelen. Slike keywords brukes for bekjentgjøring av artikler i tidsskriftet i internasjonale og nordiske biblioteksbaser. Bokessays, bokanmeldelser og bidrag til spalten Tendenser skal ikke ledsages av abstract.
Forfatteromtale: Alle manuskripter skal ledsages av av en forfatteromtale som ikke bør overstige 50 ord. Forfatteromtalen skal settes inn som stjernenote/asterisk (*) etter forfatterens navn innledningsvis i artikkelen.
Forfatteromtalen skal inneholde forfatterens navn, fødselsår, utdannelse og nåværende stilling. En slik forfatteromtale bør følge en slik mal: Forfatterens navn (f. fødeår), høyeste oppnådde utdannelse (utdanningsinstitusjon i parentes), nåværende posisjon og arbeidssted. I tillegg kan omtalen inneholde opplysninger om tidligere arbeid eller stilling, samt forfatterens interessefelt. Dersom forfatteren ønsker det, kan forfatteromtalen også inneholde forfatterens kontaktpunkter, fortrinnsvis epost- adresse eller alternativt postadresse. Slik:
Agrippa Postumus (f. 1950), cand. med. (Oslo), universitetsstipendiat, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo.
Email: agrippa.postumus@nchr.uio.no.
E. Standardisering av kildehenvisninger
Kildehenvisninger standardiseres. Alle kildehenvisninger skal være lett tilgjengelig for leseren. De skal gi tilstrekkelige opplysninger slik at kilden kan oppspores på en enkel måte. Mindre detaljerte henvisninger og kortformer av kilder plasseres i hovedteksten. Detaljerte henvisninger skal plasseres i fotnotetekst.
I. Henvisninge til litteratur
Monografier: Henvisninger til monografier (i fotnotekst) skjer etter denne malen: Forfatters navn: Tittel på verket (evt utgave, utgiversted utgiver utgivelsesår) samt evt sitert sidetall. Slik (merk kursivering av tittel):
Agrippa Postumus: Hvorfor jeg ble offer for en sammensvergelse (3. utg., Roma Capitol forlag 2002) 456—457
Engelskspråklige verk inneholder av og til store bokstaver i visse tittelord. Originalens bruk skal her følges.
Antologier: Antologiredaktørens navn (red.): Antologiens tittel (evt utgave, utgiversted utgiver utgivelsesår). Slik:
Agrippa Postumus (red.): En samling teorier om min tidlige bortgang (3. utg., Roma Capitol forlag 2002)
Enkeltbidrag i antologier: Forfatteren av kapittelbidraget: "Kapittelbidragets tittel i anførselstegn", i Redaktørens navn (red.): Antologiens tittel (utgiversted utgiver utgiverår) sidetall for første kapittelside, samt evt sidetall for siterte sider. Slik:
Lucius Caesar: "Mine personlige refleksjoner over Agrippa Postumus' skjebne", i Agrippa Postumus (red.): En samling teorier om min tidlige bortgang (3. utg., Roma Capitol forlag 2002) 234, 236—237
Tidsskriftartikler: Forfatterns navn: "Artikkelens fulle tittel" (utgivelsesår) tidsskriftets årgangnummer Tidsskriftets fulle tittel sidetall for første artikkelside, samt evt sidetall for siterte sider. Slik:
Lucius Caesar: "Mine personlige refleksjoner over Agrippa Postumus' tragiske skjebne" (2002) 45 Tidsskrift for romersk sammensvergelsesteori 323, 328—329
Heftenummer for tidsskriftet skal ikke oppgis med mindre tidsskriftet ikke har løpende paginering for hele kalenderåret.
Avisartikler: "Artikkeltittel" (artikkelforfatter), Avisens navn, utgivelsesdato. Slik:
"Tiberius Caesar: - Agrippa Postumus' død et mysterium for meg" (Claudius Scribonius), Roma Dagblad, 3. januar 2002
Avisartikler skrevet av personer som ikke tilhører avisredaksjonen: Artikkelforfatter: "Artikkeltittel" (artikkelform), Avisens navn, utgivelsesdato. Slik:
Gaius Caesar: "Ble Agrippa Postumus offer for en sammensvergelse?" (kronikk), Roma Dagblad, 3. januar 2002
Elektronisk publisert materiale: "Tittel" (<http://nettadresse>) (dato da nettstedet ble besøkt). Slik:
"Agrippa Postumus lever!" (<http://www.agrippapostumus.net/lever.html.>) (besøkt 3. januar 2002).
II. Henvisning til traktater og ande folkerettslige dispositive utsagn
Konvensjoner og andre folkerettslige dispositive utsagn (erklæringer, vedtak fra internasjonale organer, mm) bør i første rekke identifiseres med en lett forståelig og evt. alminnelig brukt tittel. Har kilden et gjengs uttrykk på det relevante skandinaviske språk, er det denne (og ikke bare forkortelser eller full offisiell tittel) som skal oppgis i hovedteksten. Slik: "Den europeiske menneskerettighetskonvensjon"
Ytterligere opplysninger nevnes i fotnoteteksten. Her inntas kildens offisielle tittel, dato for kildens vedtakelse, samt angivelse av hvor kilden er offisielt publisert (for konvensjoner vil dette normalt bety henvisning til UNTS-serien eller tilsvarende større publikasjonsserier, som ETS, OAS Treaty Series, osv.). Så vidt mulig skal det også i parentes oppgis når kilden trådte i kraft. Dersom kilden har en skandinavisk offisiell tittel, kan denne brukes. Kildens autentiske versjon (på engelsk) kan også oppgis. F.eks. slik:
Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og grunnleggende friheter, 4. november 1950, 213 UNTS 221 (ikraft 3 september 1953)
For andre former for folkerettslige viljeserklæringer, f.eks. vedtak av internasjonale organisasjoner, bør forfatteren tilstrebe et tilsvarende nivå av etterrettelighet og informativitet som for konvensjoner. Opplysninger om vedtaksorgan, vedtakets tittel eller nummer, sesjonsnummer, dokumentnummer og årstall og evt dato for vedtakelsen bør fremgå. F.eks. bør henvisning til resolusjoner i FNs generalforsamling siteres slik:
GA Res. 832, UN GAOR, 9th Session, Supp No. 21, UN Doc A/2890 (1954)
III. Praksis fra internasjonale tilsynsorganer
Nedenfor er bare et knippe sentrale avgjørelsesformer angitt. Annen praksis bør følge et tilsvarende henvisningsmønster:
Den europeiske menneskerettighetsdomstol: Klagers navn og innklaget stat settes i kursiv i hovedteksten (slik: "Agrippa Postumus mot Roma"). Ingen ytterligere opplysninger bør inntas i hovedteksten med mindre det er fremstillingsmessig nødvendig. I fotnoteteksten kan denne malen følges: EMD Klagers navn mot Innklaget stat, Series A eller Reports-henvisning, årstall (opplysninger om plenums- eller storkammerbehandling) (opplysninger om evt dissens), evt avsnittsnummer i avgjørelsen. Dersom avgjørelsen ennå ikke er publisert, skal dette opplyses. Dato for avgjørelse erstatter i slike tilfeller henvisning til publikasjon. Slik:
EMD Agrippa Postumus mot Det romerske riket, Series A 161 (1989) (plenum) (dissens 10—3)
EMD Agrippa Postumus mot Roma, Reports 1998-II (storkammer) (dissens 10—7) § 15
EMD Agrippa Postumus mot Roma, 31.12.2002 (ennå ikke publisert)
Den europeiske menneskerettighetskommisjon: Klagers navn og innklaget stat settes i kursiv i hovedteksten (som for EMD-avgjørelser). I fotnoteteksten kan denne malen følges: KOM Saksnummer, Klagers navn mot Innklaget stat, angivelse av avgjørelsesform (avgjørelse om klagerett ("admissibility decision") eller kommisjonsrapport ("report")), avgjørelsesdato, hvor avgjørelsen er publisert (volum, publikasjonsserie, sidetall)/evt opplysning om at avgjørelsen ikke er publisert. Slik:
KOM Sak nr 1234/78, Agrippa Postumus mot Roma, avgjørelse av klagerett 13. mars 1978, 67 DR 78 (dersom avgjørelsen er publisert i Decisions and Reports)
KOM Sak nr 1234/78, Agrippa Postumus mot Roma, Kommisjonens rapport, 26. mars 1978 (upublisert) (dersom avgjørelsen ikke er publisert)
KOM Sak nr 1234/56, Agrippa Postumus mot Roma, avgjørelse av klagerett 13. mars 1958, 13 CD 22 (dersom avgjørelsen er publisert i Collection of Decisions)
KOM Sak nr 1234/55, Agrippa Postumus mot Roma, avgjørelse av klagerett 13. mars 1955, 2 YB 22 (dersom avgjørelsen er publisert i Yearbook of the European Commission of Human Rights)
Menneskerettighetskomitéen i Genève: I hovedteksten inntas klagers navn og den innklagede stat (som for EMK-avgjørelser). Ytterligere opplysninger inntas i fotnoteteksten, f. eks. slik: MRK Saksnummer, Klagers navn mot Innklaget stat, avgjørelsesform, dato for avgjørelsen, hvor avgjørelsen er publisert. Slik:
MRK Sak nr. 360/1989, Agrippa Postumus mot Roma, avgjørelse av klagerett 14. juli 1989, (1989) UN Doc. Supp. No. 40 (A/44/40) 307
Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen: I hovedteksten oppgis sakens parter (som EMK-avgjørelser), evt det offisielle navn dommen er gitt av domstolen. I fotnoteteksten inntas følgende tilleggsopplysninger f.eks. slik: IAMD Saksnummer, Klagers navn mot Innklaget stat, dato for avgjørelsen, hvor avgjørelsen er publisert (evt opplysninger om dissens). Slik:
IAMD Sak nr 11.762/97, Agrippa Postumus mot Venezuela, 6. februar 2001, Series C 38
Den inter-amerikanske menneskerettighetskomitéen: I hovedteksten angis klagers navn og innklaget stat (som for EMK-avgjørelser). I fotnoteteksten inntas følgende tilleggsopplysninger f.eks. etter en slik modell: IAMK Saksnummer, Klagers navn mot Innklaget stat, avgjørelsesform, hvor avgjørelsen er publisert. Slik:
IAMK Sak nr. 10.169, Agrippa Postumus mot Venezuela, avgjørelse av klagerett 22. februar 1991, Rapport nr. 10/91, (1990-91) Annual Report of the Inter-American Commission on Human Rights 423, § 20
Utarbeidet av redaksjonen primo januar 2003.