.jpg)
Forfatter av artikkelen er tidligere SMR-student Joseph Tz-Shuo Liu, nå Deputy Secretary-General i Teipei Advokatforening, og full tittel er: Preventive detention of dangerous inmates: a dialogue between human rights and penal regimes.
Gap mellom menneskerettighetene og bruk av forvaring
Artikkelen refererer til begrepet ‘forebyggende internering’ som ubestemt varetektsfengsling av alvorlige kriminelle lovbrytere etter utløpet av en bestemt dom. For å fylle gapet mellom menneskerettigheter og strafferegimer om forebyggende internering at omfanget av ‘straff’ moderat bør utvides med tanke på friheten eller rettighetene som står på spill.
En sunn menneskerettighetsdiskurs
Grunnlaget for internering kan innarbeides i en sunn menneskerettighetsdiskurs, og artikkelen setter grenser for at stater kan påføre både ‘ubestemte dommer’ og ‘forebyggende forfølgelse etter dommen’ for domfelte som med rimelighet anses som farlige.
Bakgrunnen for artikkelen tar utgangspunkt i et Winston Churchill sitat:
The mood and temper of the public in regard to the treatment of crime and criminals is one of the most unfailing tests of the civilisation of any country. A calm and dispassionate recognition of the rights of the accused against the State, and even those of convicted criminals against the State(..).
Vitenskapelig kappe
Ved å hevde at forebyggende frihetsberøvelse ikke er en del av den definerte straffen, trenger ikke relevante politiske agendaer lenger å begrenses av straffeprinsippene, for eksempel straffskyld, proporsjonalitet og prøving, så vel som prosessuelle garantier gitt for kriminelle lovbrytere. Derfor, konspirert av media og populærkultur, kan politikere effektivt bruke dem som et kraftig verktøy for å få politisk valuta fra det populistiske kravet om å kontrollere utrygghet.
Videre, dekket av en vitenskapelig kappe av 'risikovurdering', virker implementeringen av slik populisme ikke lenger 'lunefull, despotisk, imperial, tyrannisk eller ukontrollert'. Det vil si, så lenge den offentlige 'illusjonen' om sikkerhet opprettholdes ved å bruke innsatte bare som et middel, er ethvert straffende eller rehabiliterende system bare en forklaring for sosial eksklusjon og dermed dømt til å mislykkes, konkluderer artikkelen.