- Når vi diskuterer bekjempelse av ekstremisme, bør vi være mer opptatt av pengestøtte til tros- og livssynsamfunn enn politiske markeringssaker om hijab-forbud, sa forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter Vibeke Blaker Strand under Stortingets høring om religiøs ekstremisme tidligere denne uka.
Forskere, politi og sivilsamfunn var invitert til å diskutere hvordan forebygge mot og forhindre religiøs ekstremisme.
Ingen løsning å begrense religion
Ekstremisme bekjempes ikke ved å begrense religionsutøvelse så mye som mulig, sier Blaker Strand.
Forskeren mener det finnes eksempler på tilfeller der Norge har gått for langt i å ta til orde for å innskrenke utøvelse av religion, men også tilfeller der man ikke gått langt nok.
- Hijab: en politisk markeringssak
Blaker Strand mener hijab-debatten er et eksempel på politisk markeringssak som kan nøre opp under krefter som leder til radikalisering.
- Det å ta til orde for helt generelle løsninger og ikke inkluderer nyanser, kan lede til konfrontasjon og eksklusjon, som igjen har linjer til ekstremisme.
Blaker Strand viser til at det er økende grad av dokumentasjon på at personer som bruker religiøse plagg utsettes for hets og trakassering i Norge.
Selv mener hun et hijab-forbud neppe vil være i tråd med menneskerettighetene:
- Man kan ikke på den ene siden ha en skole med et KRLE-fag, der størstedelen av undervisningstiden legges på kristendommens betydning i Norge, og samtidig innføre et helt generelt forbud mot religiøse plagg, et forbud som vil ramme ulike religiøse minoritetsgrupper.
Hun understreker at det er mulig for enkelte skoler å innføre begrensninger i bruk av religiøse symboler dersom det oppstår religiøst press.
Pengestøtte uten krav
Tar man utgangspunkt i menneskerettighetene, er det mer interessant å se på den økonomiske støtten som gis til trossamfunn i Norge, sier SMR-forskeren. Den er større enn de fleste andre land vi kan sammenligne oss med.
- Innad i enkelte trossamfunn skjer ting, gjennom handlinger og ytringer, som ikke nødvendigvis fremmer toleranse overfor for eksempel annerledes troende, eller som ikke er i tråd med prinsippet om likestilling mellom kjønnene og homofiles rettigheter. Radikalisering finner også sted innad i trossamfunn.
Den norske ordningen for statsstøtte til tros- og livssynssamfunn setter nesten ingen krav til tros- og livssynssamfunn som betingelse for å motta støtte.