Det er Geir Ulfstein (bildet) som sier dette. Folkrettsjuristen som siden januar 2004 har sittet i SMRs direktørstol. Han overtok etter en periode med sterk vekst. Følte han behov for å konsolidere virksomheten?
-I den forstand at det var viktig å tydeliggjøre senterets identitet som universitetsinstitusjon, men med viktige oppgaver også innenfor de internasjonale programmene og som Nasjonal institusjon.
Det å konsolidere virksomheten betyr noe langt mer enn å få arbeidet inn i forsvarlige byråkratiske former, selv om dette er viktig nok. Det handler også om å ta vare på og å videreutvikle gløden og entusiasmen fra ekspansjonsfasene. Det er hyggelig å registrere hvor sterkt ønsket er i staben for å beholde senteret som en enhet: Da vi diskuterte mulig randsone-organisering av deler av virksomheten, noe som bl.a. kunne ha medført at deler av senteret ville ha fått en annen stilling i forhold til Universitetet i Oslo, var signalene tydelige: Selv om frustrasjonen over et litt tungrodd universitetssystem kan ha vært stor, var det ingen som ønsket en reell adskillelse. Tvert i mot: Signalene både fra programmedarbeidere og forskere var entydige: Vi har fordel av å tilhøre samme senter, og samværet er til gjensidig berikelse!
-Så nå er senteret ferdig konsolidert?
-I hovedsak, ja. Men det er det ingen grunn til å være dogmatisk. Dersom det oppstår gunstige anledninger, bør vi se på mulighetene både for videre utvikling og vekst.
Sier Geir Ulfstein, som i all hovedsak mener forholdet til ”moderbedriften” Universitetet Oslo – UiO – er godt. Det er i alle fall mye opp til oss selv, i den forstand at vi bør og skal levere varene innen forskning og undervisning. Da har vi oppfylt vår del av kontrakten. UiO må på sin side sette mye inn på å bli oppfattet som en relevant institusjon i dagens norske samfunn. Her har SMR mye å tilby!
-SMR er et stort menneskerettssenter i verdenssammenheng. Vi bør ha tilsvarende store ambisjoner. Det er ingen grunn til at vi ikke skal være med på å sette dagsorden innen internasjonal menneskerettsforskning og –debatt, sier Ulfstein. – Det gjenstår fortsatt å realisere potensialet fullt ut.
-Det gjelder vel også senterets posisjon i norsk samfunnsdebatt? Vi kunne vel godt ha vært sterkere profilert, bedre kjent?
-Utvilsomt. Om ikke av noen annen grunn, så i alle fall fordi en sterkere profilering ville ha gitt større gjennomslag for våre synspunkter. I den forbindelse vil jeg gjerne advare mot at vi blir sittende fast i fordommene mot forskere som en gruppe personer ute av stand til å formulere klare og tydelige standpunkter. Forskningsformidling er en sentral oppgave ved Universitetet og det er viktig å formidle erkjennelsene fra forskningen. Vi har også klart å være tydelige og nå frem i visse sammenhenger i rollen som Nasjonal institusjon, som i debatten om statskirken.
-Betydelige deler av senterets virksomhet finansieres gjennom støtte fra Utenriksdepartementet. Svekkes troverdigheten av den grunn?
-Vi har en avtale med Utenriksdepartementet som innebærer at vi skal arbeide prosjektorientert innen etablerte menneskerettsdialoger med andre land. Vi skal gi forskningsbaserte råd til en aktør som også betaler oss og vi arbeider i et landskap med politiske dialoger. Det er klart at snublesteinene er der. Det essensielle er gjensidig respekt for at de ulike aktørene har ulike egenskaper, roller og kompetanse. Så langt kan vi i SMR innestå for at balansen, og dermed vår integritet, er opprettholdt. Det er imidlertid viktig hvilke virkninger dialogarbeidet har for de sivile samfunnene i statene vi samarbeider med. Konkrete resultater kommer til å bli etterspurt. Vi må være forberedt på et større, og mer kritisk søkelys i tiden fremover. Og det synes jeg både er bra og inspirerende! Vi er stolte av våre internasjonale programmer – her finner vi noe av det beste i SMR.
Samtidig understreker Ulfstein at vi må styrke vårt nærvær i ulike FN-og Europarådsinstitusjoner. Asbjørn Eide og Jan Helgesen har i en årrekke representert Norge og SMR i ulike organer, og nå er tiden inne til å utvide denne representasjonen til å gjelde flere personer, flere institusjoner og flere nivåer i disse. SMR har mye å gi i disse fora, og her er det dessuten mye informasjon og kunnskap å hente.
-Nasjonal institusjon?
-Vi har famlet ganske lenge før vi fant retningen. Men nå er vi i god gjenge, det er et trøkk og et engasjement innen denne delen av virksomheten som bærer bud om større synlighet, og større betydning i det norske samfunnet i årene som kommer. I tillegg til omfattende utrednings-, diskusjons- og informasjonsarbeid er det viktig å understreke viktigheten av etter-og videreutdanningsarbeidet: Vi skal fortsette å tilby utdanning på universitetsnivå, samtidig som vi vil opprettholde og utvide tilbudet om utdanning av sentrale profesjonsgrupper. Dessuten må vi tydeliggjøre hvorfor vi ikke arbeider med enkeltsaker. Det innebærer bl.a utstrakt samarbeid med Advokatforeningen og ombudene, med Sivilombudsmannen i spissen. Vi skal, i korthet, rendyrke vår egenart, være en kunnskaps-og informasjonsbank både nasjonalt og internasjonalt, sier Geir Ulfstein.