Dette er tredje gang Indonesia stiller til en slik høring siden ordningen ble opprettet i 2008. Indonesia stilte med en tung delegasjon i Genève, med både Utenriksminister Retno Marsudi og Retts- og menneskerettighetsminister Yasonna Laoly tilstede.
Norge mot diskriminering og henrettelser
Under Indonesias høring fikk hver stat 65 sekunder på å komme med anbefalinger til Indonesia om områder som burde prioriteres og tiltak for å styrke menneskerettighetsvernet. Norges anbefalinger rettet seg mot diskriminering av religiøse minoriteter, kvinner, og seksuelle minoriteter, samt tros- og livssynsfrihet. Norge rakk også å be om økt innsats for å beskytte menneskerettighetsforsvarere, særlig de som arbeider med urfolks-, og lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter. I tillegg anbefalte Norge Indonesia å innføre et moratorium på henrettelser med sikte på helt å avvikle dødsstraff.
Styrke arbeidet mot vold mot kvinner
Dødsstraff var for øvrig en gjenganger blant anbefalingene fra FNs medlemsnasjoner. Indonesia ble også anbefalt av mange stater å styrke arbeidet mot vold mot kvinner, ratifisere tilleggsprotokollen til Torturkonvensjonen (CAT) om opprettelse av en nasjonal forebyggingsenhet, ratifisere Roma vedtektene til den Internasjonale straffedomstolen (ICC), samt å invitere FNs ulike spesialrapportører til landet. Et annet område som fikk mye oppmerksomhet var tros- og livssynsfrihet, vold mot medlemmer av tros- og livssynsminoriteter, samt avskaffelse av blasfemiparagrafen i straffeloven. Ser en på utviklingen i Indonesia den seneste tiden er nok disse anbefalingene betimelige. Bare dager etter UPR-høringene ble Jakartas guvernør Basuki Tjahaja Purnama (Ahok) dømt for blasfemi, etter at han i november uttalte at et gitt Koran-vers ikke skulle forstås slik at muslimer ikke kunne ha en ikke-muslim som leder. Ahok er selv kristen.