.jpg)
Tallene fra Amnesty International viser at i 2005 var det 21 prosent av norske menn som stilte seg positive til dødsstraff. I dag er tallet doblet, og ligger nå på over 40 prosent. Det er et faktum at tilståelser i mange tilfeller fremtvinges, og tortur eller manipulasjon brukes til å dømme mennesker for forbrytelser de kanskje ikke har begått, eller hvor forbrytelsen blir overdrevet. Dette innebærer at også uskyldige mennesker sannsynligvis blir henrettet.
Kamper vi trodde var ferdig kjempet er åpenbart ikke det. I en verden hvor menneskerettighetene i økende grad blir utfordret viser disse tallene at heller ikke vi i Norge er flinke nok til å fremme menneskerettighetene som en grunnleggende verdi. Retten til liv er en slik helt grunnleggende verdi.
Vi trenger Norge som en spydspiss i kampen mot dødsstraff globalt. Norge er ikke det dersom et betydelig antall nordmenn støtter dødsstraff i fredstid. Dette øker også faren for at Norge begynner å «skli» på helt grunnleggende verdier i en krisesituasjon. Mange land vil påberope seg å være i slike krisesituasjoner som gjør at dødsstraff legitimeres.
56 land i verden har fremdeles regelverk som tillater dødsstraff. Argumentene for å ha den og forbrytelsene som kvalifiserer varierer. I flere land er det for eksempel dødsstraff for blasfemi eller trosskifte. Homofili er en annen kilde til dødsstraff i noen land. Vanligst er drap, kidnapping, voldtekt, narkotikaforbrytelser og forræderi.
Vi trenger globale rettningslinjer for avhør
Norsk senter for menneskerettigheter jobber internasjonalt for å spre avhørsmetodikk i politi og rettsvesen som både er torturforebyggende og øker rettssikkerheten i etterforskningsprosessen. Tortur er et brudd på menneskerettighetene i seg selv, men ekstra ille er det når det er slik at tortur og uakseptable avhørsmetoder kan lede til at uskyldige blir dømt til dødsstraff. For oss er derfor opplæring av politi og rettsvesen i denne metodikken et viktig virkemiddel i kampen mot både tortur, dødsstraff og for rettferdig rettergang.
I dag jobber vi sammen med eksperter fra norsk politi om opplæring i avhørsmetodikk i en rekke land. Vi leder også det internasjonale arbeidet for å få på plass en FN-protokoll som skal sikre at flere land har en standard å gjøre politiavhør og etterforskning etter. Vi opplever at det er stor etterspørsel etter denne metodikken globalt, også fra land hvor både tortur og dødsstraff brukes. Tilbakemelding fra de som har vært igjennom opplæringen er at de opplever at de får mer informasjon og mer etterrettelig informasjon gjennom bruk av metodikken. Det finnes selvfølgelig land hvor tortur bevisst brukes som avskrekking og kontroll over egen befolkning. Men det finnes også land hvor politiets metoder et lite gjennomtenkte, og hvor man rett og slett bruker vold i mangel av bedre metoder.
De neste årene skal vi utvikle en manual i denne metodikken «Investigative interviewing» for FN-politiet UNPOL. Med manual og opplæring sikrer vi derfor at FN-politi i fredsoperasjoner bruker en metode som øker rettsikkerhet og at mer effektive metoder sprer seg blant politi globalt.
- Norge må gå foran
Det er avgjørende at Norge både går foran med hensyn til å fremme menneskerettighetene som en grunnleggende verdi. Arbeidet med avhørsmetodikk er et eksempel på praktiske virkemidler som bekjemper menneskerettighetsbrudd. Det er viktig at Norge investerer i og bidrar til å spre slike verktøy internasjonalt. Mer menneskerettighetsutdanning, holdningsarbeid, en politikk som vekter menneskerettigheter tyngst og investering i praktiske virkemidler må gå hånd i hånd. Bare slik kan vi bidra til å bekjempe tilbakeskrittet i norske holdninger, og det globale tilbakeskrittet som pågår internasjonalt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstat.