Empiriske metoder er kanskje noe jurister og jusstudenter i mindre grad forholder seg til. Kort fortalt dreier det seg om å ta i bruk andre vitenskapelige metoder enn den tradisjonelle juridiske metoden, når man skal undersøke en juridiske problemstilling.
Har stor innflytelse, men få med opplæring
Skal du undersøke om en lov har hatt den ønskede effekt, eller undersøke om dommere kan påvirkes av politikk, vil du komme til kort med den rettsdogmatiske metoden alene.
I emnet «Empiriske metoder for jurister» lærer du forskningstekniker fra andre vitenskapsgrener, som samfunnsvitenskap og datavitenskap, og hvordan de kan brukes for å belyse spørsmål knyttet til jus.
- Jurister har stor innflytelse på lovgivning og i rettspolitikk, men få har opplæring i metoder vi trenger når viktige spørsmål rundt lovutforming skal belyses, forteller fagansvarlig professor Malcolm Langford. - Et eksempel er utfordringen med el-sparkesykler: her bør vi prøve å forutse effekten av ulike tilnærminger til regulering. Det kan vi ikke med tradisjonell juridisk metode. Da må vi i stedet intervjue folk, gjøre undersøkelser og kjøre statistikkanalyse.
Kompetanse på empiriske vitenskapsmetoder blir viktigere og viktigere i arbeidslivet, både i offentlig og privat sektor, mener Langford.
- Eksempelvis vil nyutdannede advokater og jurister tidlig måtte forholde seg til påstand og bevis som er basert på samfunnsvitenskapelig metoder, fortsetter Langford. – Da bør de kunne forstå og ha kritisk blikk på slike metoder, samtidig må flere jurister også kunne beherske og bruke dem i praksis.
Les mer om emnet JUS5505 - Empiriske metoder for jurister
Reelle oppdrag og stipendmuligheter
Undervisningen på emnet er praktisk rettet. Du velger fra en liste med forskningsoppdrag, eller finner et selv, som du skal jobbe med gjennom semesteret. Du får tett oppfølging av spesialist på den forskningsmetoden du bruker i oppdraget.
Flere av oppdragene er i samarbeid med eksterne partnere, og kan inngå i større pågående forskningsprosjekter. Her er det også en mulighet til å utforske og forberede et tema til masteroppgaven. Blant tidligere partnere er Oslo kommune, Domstoladministrasjonen, Lovdata, og kunstig intelligens-selskapet Anzyz.
Temaene har omhandlet for eksempel menneskerettigheter og skandinaviske domstoler, deling av nakenbilder på nett, mønstre i juridisk skriving, utforming av robotjurister og mer.
Med noen av oppdragene har det også fulgt med stipend!
Fremtidsrettet
Emnet er et av flere "hjørnesteins"-emner i tilpasningen av jusstudiet til nye og kommende behov i samfunnet og arbeidslivet. Et arbeidslivspanel bekreftet nylig at etterspørselen etter jurister med kunnskap om andre tilnærminger til jusforskning er økende.
Merete Nygaard fra Lawbotics uttalte nylig:
- Jeg synes dere er på et riktig spor. Å utvikle kreative jurister, altså jurister som ser utenfor rammen og mønsteret man tradisjonelt er blitt opplært i, blir viktig fremover.
«Empiriske metoder for jurister» er også et av fire emner som inngår i utdanningsprosjektet Den digitale jurist i fakultets Centre for Experiential Legal Learning (CELL). De andre emnene er Legal Technology: Artificial Intelligence and the Law, Lovgivningslære og Robot Regulation.