Gjennomstrømmingen på rettsstudiet ved UiO er svært lav: kun 20 % fullfører studiet til normert tid. Til sammenligning fullfører 30 % av studentene på bachelorprogrammer ved UiO til normert tid.
Som følge av den lave gjennomstrømmingen har vi denne våren gjort noen endringer i regelverk for jusstudiet, men vi må se på flere tiltak. Til dette ønsker og trenger vi studentene, og vi inviterer derfor til dialogmøte med alle studentforeninger på rettsstudiet.
Økonomi og studiekvalitet
En gjennomstrømmingsgrad som skiller seg fra andre studier ved UiO er i seg selv grunn til å se på årsaker og tiltak. Men lav gjennomstrømming påvirker også fakultetets økonomi og dermed vår evne til å jobbe med blant annet studiekvalitet. Hvis flere studenter fullfører på normert tid vil det gi reduserte kostnader og økte inntekter, ettersom UiOs tildelingsmodell fordeler inntekter etter blant annet ferdige kandidater.
Fakultetet har nå røde tall i langtidsbudsjettet. I tillegg til lav gjennomstrømming, har vi en svært høy andel av gjentak av beståtte eksamener (40-50 % av alle gjentak ved UiO). Gjentak er for fakultetet en ren utgiftspost. Videre har vi høyere utgifter til behandling av klage på karakter enn andre fakulteter.
I vår sendte de tre rektorene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø en felles anmodning til sine juridiske fakulteter: rektorene forventer at fakultetene iverksetter felles tiltak for å redusere eksamenskostnader, herunder særlig å redusere antall gjentak av eksamen
Vi må øke inntektene og redusere kostnadene for å forhindre andre sparekutt.
Mål med møtet
Sammen med studentene ønsker vi en «idedugnad» og diskusjon om mulige tiltak.
Fakultetet vurdere flere nye tiltak som er listet opp under. Det er ønskelig med studentens tilbakemelding på disse, videre ønsker vi innspill på nye tiltak for å bedre gjennomstrømmingen.
Det som kommer frem i møtet tas med i den videre prosessen, og vil blant annet være grunnlag for videre arbeid i PMR (Programrådet for Master i rettsvitenskap). JSU er medlemmer av PMR, og vil der representere studentene.
Tiltak som vurderes
Proaktiv studieveiledning:
- Det er ønskelig å invitere studenter som er forsinket eller har fravær fra studiet til studieveiledning hvert semester, og fakultetets informasjon ut om studieveiledningstilbudet gjennomgås og justeres. Vi tror at samtaler med studieveileder kan hjelpe studenter som er forsinket med å legge opp resten av studiet.
Innføre bestått/ikke bestått på enkelte emner:
- Dette er diskutert både lokalt og nasjonalt som mulig tiltak for å redusere gjentak og karakterpress på jusstudiet. Det foreligger ingen noe konkret forslag om innføring av B/IB. En eventuell innføring vil også innebære en diskusjon om hvor strykgrensen skal ligge på et B/IB emne.
Nye vurderingsformer:
- I jusstudiet er det høy overvekt av skriftlige skoleeksamener. Dette kan være en av årsakene til mange gjentak av eksamen. Eksempler på nye vurderingsformer kan være å gjøre prosedyreøvelsen på JUS2111 til en eksamen med karakter samtidig som skoleeksamen på emnet kortes noe ned. Andre vurderingsformer som kan vurderes er flervalgsprøver, mappeeksamen og hjemmeeksamen.
Merknader på vitnemål ved gjentak av eksamen:
- Vitnemål fra tidligere can.jur studieordningen var påført en merknad hvis ett emne var gjentatt. I dag markeres det på vitnemålet dersom du har forbedret en karakter etter at du har oppnådd graden (og bedt om utsettelse av vitnemål), men ikke på eventuelle gjentak gjennomført i løpet av studietiden.
- Det er også diskutert å motivere og premiere gjennom å markere positivt på vitnemålet dersom graden er oppnådd på normert studietid.
Siste karakter alltid den gyldige:
- Et annet tiltak kan være at siste karakter i ett emne skal stå som gyldig, uavhengig av resultat. I dag er beste karakter den gyldige. Ca 30 % av alle gjentak på rettsstudiet gir ikke forbedret resultat. En endring av reglene vil sannsynligvis heve terskelen for å gjenta og med det redusere antall gjentak. En slik endring krever endring av Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo § 6.2 (6).
Tiltak som allerede er vedtatt
Emnesperre:
- Emnesperren skal gjeninnføres i jusstudiet fra høsten 2019. Man får da begrensninger i muligheten til å gjenta tidlige emner i studiet etter å ha avansert til høyere studieår. Emnesperren vil gjelde gjentak av emner i 1. – 3. studieår.
- Se flere detaljer i vedtaket, sak 4
Færre gjentak ved innpassing av emner:
- Studenter som har fått innpasset studieår fra andre institusjoner vil få redusert gjentakskvoten med ett forsøk pr innpassede studieår.
- Se UiOs forskrift § 5.6 (7)
- Se også nettside om forhåndsvedtatte innpassinger
Innstramming av ubegrunnet permisjon:
- Nå kan man få ugrunnet permisjon i inntil fire semestre (med krav om beståtte studiepoeng mellom første og andre permisjon), uten en øvre grense for hvor lang studietiden kan bli. Dette strammes inn slik at studenter kan få ugrunnet permisjon i inntil to semestre, og ugrunnet permisjon kan ikke medføre at studieløpet blir lengre enn 10 år. JSU uttrykte i høringsrunden at eksempelvis studentpolitiske verv kunne være en årsak for behov for ugrunnet permisjon. Det er i de nye reglene inntatt at studentpolitiske verv kan være en årsak til begrunnet permisjon.
- Se oppdaterte regler i Nærmere regler § 1-3. punkt 1-2
Tall og fakta
I det følgende har vi lagt ved informasjon som kan være relevant for møtet og diskusjonene. For eksempel har vi inkludert informasjon om gjentak, ettersom det tidligere har vært diskutert hvorvidt en justering av gjentakskvoten på jusstudiet kan bedre gjennomstrømmingen.
Gjennomstrømming og frafall
Gjennomgående for alle kullene ser vi at det er 20 % eller mindre av kullet som gjennomfører til normert tid på 5 år. Etter + 1 år ser vi at andel oppnådd grad har økt til ca. 45 %, etter + 1,5 år øker det til ca. 55 % og etter + 2 år øker det til nærmere 60 %.
Andel frafall er relativt stabilt for de ulike kullene, mellom 25-30 % av alle som starter på rettsvitenskap faller fra, dvs. enten slutter de av egen fri vilje, eller så får de inndratt sin studierett. Det største frafallet skjer etter 3-5 semestre på studiet.
Kullene som hadde oppstart våren 2012 og høsten 2012 har de beste tallene for andel oppnådd grad etter normert tid (20 % eller litt mer) og det laveste frafallet (kun 20-23 % av kullet har falt fra).
Til sammenligning har fakultetene i Bergen og Tromsø bedre tall:
- I Tromsø fullfører ca. 35 % av kullet til normert tid, + 1 år har mellom 50-60 % av kullet oppnådd grad
- I Bergen fullfører ca. 35 % eller flere til normert tid, + 1 år har mellom 54-69 % av kullet oppnådd grad
Ved UiO fullfører gjennomsnittlig 30 % av alle studenter på bachelorprogrammer til normert tid. På de norske masterprogrammene fakultetet fullfører gjennomsnittlig 40-50 % av studentene til normert tid, og på de engelskspråklige masterprogrammene fakultetet tilbyr fullfører gjennomsnittlig 42-58 % til normert tid.
Gjentak på rettsstudiet
Tall fra databasen Felles studentsystem (FS) om gjentak (pdf)
Tallene viser antall gjentak, hvor gjentakene avlegges og om de fører til forbedret karakter.
Studentkullene med oppstart høsten 2011 og våren 2012 ble gjennomgått, her fant vi at det er langt fra de fleste som bruker alle gjentaksforsøkene i kvoten. 75 % av alle hadde totalt 2 gjentak eller færre, og 25 % hadde 3 eller 4 gjentak. Gjennomsnittlig hadde alle studentene på disse kullene mellom 1-2 gjentak.
Det er først og fremst emner på 3. og 4. studieår, blant de obligatoriske emnene som gjentas, 76 % av alle gjentak gjennomføres på 3. og 4. studieår, kun 24 % gjennomføres på 1. og 2. studieår.
70 % av alle gjentaksforsøk fører til forbedret resultat, dvs. at i 30 % av alle gjentaksforsøk blir kandidaten enten stående på samme karakter eller går ned. Når de ulike studieårene ble undersøkt hver for seg så vi at en større andel som gjentar 1. studieår forbedrer enn de som gjentar på 4. studieår.
Funn fra studiebarometeret 2017
Studiebarometeret om jusstudiet, 2017 (pdf)
Rapporten fra studiebarometeret fra 2017 oppsummerer følgende: Det våre studenter er mest fornøyde med, og hvor de har et positivt avvik fra landet for øvrig, er opplevelsen av at studiet gir gode jobbmuligheter og er faglig utfordrende. Dessuten er de, i likhet med andre UiO-studenter, fornøyde med informasjonen på studieprogrammet og med bibliotekstjenestene.
Det jusstudentene er minst fornøyde med er miljøet - både mellom studenter og mellom faglige ansatte og studenter, tilbakemelding og veiledning samt mulighet til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp.
Det er ellers verdt å merke seg at andelen tid brukt på egenstudier (29 t) er høyere enn UiOs snitt (23 t) som ellers er det høyeste nasjonalt; Og at eget læringsutbytte oppleves bra på teori, selvstendighet, refleksjon og skriftlig kommunikasjon, mens læringsutbyttet innen forskning og utviklingsarbeid, muntlig kommunikasjonsevne, samarbeid og evne til å tenke nytt scorer lavt. Alt i alt gir jusstudentene en samlet score på 3,9 for tilfredshet med studieprogrammet mot en snittscore på UiO og nasjonalt på 4,1.
Studiebarometeret stiller også spørsmål om hvilket karaktermål studentene har, her svarer 87 % av respondentene at de har som mål å få karakterer noe over og godt over gjennomsnittet, og 87 % svarer at det er krevende å nå karaktermålene sine.
Regler for studieprogresjon og gjentak
For alle emner ved UiO gjelder tregangers-regelen, hjemlet i UiOs forskrift 5.6 (1).
På rettsvitenskapsstudiet ved UiO er det i tillegg til dette er det en kvote på fire gjentak av bestått eksamen. Fra og med høsten 2019 innføres emnesperre på emnene fra 1.-3. studieår.
Det arrangeres ingen utsatt prøve eller kontinuasjonseksamen (konte) på de obligatoriske emnene i studiet på rettsvitenskap. Det arrangeres utsatt prøve på valgemnene, de som får adgang til utsatt prøve er kun studenter med gyldig forfall til ordinær eksamen, utsatt prøve er ingen konte. Grunnen for dette henger sammen med hvor ofte det gis ordinær eksamen i ett emne, det er kun krav om å tilby utsatt prøve i emner som tilbys kun en gang i året, for emner som tilbys hvert semester er det ikke noe slikt krav.
Ved UiO har alle studenter med opptak til studieprogram krav om studieprogresjon, dvs. krav om å avlegge x antall studiepoeng innen visst tidsrom. Kravet for å beholde studieplassen er mye romsligere enn de kravene Lånekassen stiller for å beholde studiestøtte og få omgjort lån til stipend. Studenter må avlegge minimum 60 stp per annet år, dvs. halv fart i forhold til ordinær progresjon for å beholde studieplassen. I tillegg er det mulig å søke om permisjon i inntil to semestre fra studiet uten særlig grunn. I de reviderte permisjonsreglene er det satt ett tak på at ugrunnet permisjon ikke kan innvilges dersom det betyr at studieløpet blir mer enn 10 år langt.
For studenter som er syke, har omsorgsoppgaver eller andre særlige grunner for at de trenger lengre tid på studiet kan de søke om utvidet studieprogresjon og/eller grunnet permisjon fra studiet.
Gjentaksregler ved de andre juridiske fakultetene
Ingen av de tre juridiske fakultetene har obligatoriske emner i studiet hvor karakterregelen er bestått/ikke bestått, alle bruker karakterskala A-F på alle obligatoriske emner.
Den ordinære tregangers-regelen gjelder ved alle tre juridiske fakultet, dvs. at en maksimalt kan avlegge eksamen i ett emne tre ganger.
I Bergen er det som i Oslo på gjentak av tidligere bestått eksamen, Bergen har i tillegg emnesperre på obligatoriske emner i studiet. I Tromsø har de ikke kvote på gjentak av bestått eksamen med emnesperre.
En viktig forskjell mellom studiet i Bergen og Tromsø opp mot studiet i Oslo er at Oslo har opptak to ganger i året, og med det tilbys eksamen i de obligatoriske emnene hvert semester. I Bergen og i Tromsø tilbys alle obligatoriske emner i studiet kun en gang hvert år, derfor arrangeres det også utsatt prøve/konte i disse emnene. Utsatt eksamen er i utgangspunktet kun for de som har gyldig forfall til eksamen, i tillegg kan de som stryker få adgang til denne prøven. Dette åpner opp for noe spekulering i at man kan levere blankt – og med det stryke – og få adgang til utsatt prøve dersom en vurderer at en ikke vil oppnå ønsket resultat. Avlagt eksamen, enten det er under ordinær eller utsatt eksamen vil telle som et forsøk i tregangers-regelen og i kvoten på gjentak av bestått eksamen.
Detaljer om prosessen ved fakultetet
Fakultetet har sett på tiltak for å øke gjennomstrømmingen og redusere gjentak av eksamen siden høsten 2017.
I forbindelse med budsjett for 2018 og årsplan 2018-2020 med langtidsbudsjett 2018-2022 vedtok Fakultetsstyret at det skulle gjøres tiltak for å redusere eksamenskostnader og øke gjennomstrømming, med et mål om å redusere kostnader med 400 000 årlig og øke inntekter med 600 000 årlig.
- Se saksfremlegg til V-SAK 2 fra møte 4/2017 her, se s 5
- Protokoll med protokolltilførsel om at Fakultetsstyret ikke skulle beslutte de konkrete endringene i reglene, se sak 2
På bakgrunn av føringene fra Fakultetsstyret om å gjøre vedtak om endringer som vil redusere eksamenskostnader og øke gjennomstrømming diskuterte Programrådet for master i rettsvitenskap (PMR) mulige tiltak den 15. mars 2018.
Flere i PMR støttet forslag om gjeninnføring av emnesperren og å redusere kvoten på frivillige gjentaksforsøk for studenter som har innpassede studieår. Videre ble det notert at tiltak som å splitte opp emner eller overgang til bestått/ikke bestått i stedet for karakter er tiltak som må ha faglig begrunnelse og ikke kan innføres av økonomiske hensyn alene. Mange i PMR stilte seg negative til å redusere kvoten for frivillige forsøk til 3 eller 2, og det ble ikke notert at noen ønsket innstramming av regelverket for ugrunnet permisjon.
I april 2018 mottok de tre juridiske fakultetene et felles brev fra rektorene ved de tre universitetene (UiO, UiB og UiT), her meldte de tre rektorene bekymring for gjentaksproblematikken ved de juridiske eksamener og vi ble bedt om å vurdere i fellesskap hva fakultetene kan gjøre med eksamensordningene for å adressere dette
De tre fakultetene har sine interne prosesser, men også en løpende dialog om mulige tiltak.
PMR fikk til møtet 4. juni 2018 fremlagt en orientering og status i saken og et vedtaksforslag om gjeninnføring av emnesperren.