Lett skulle det heller ikke bli i en by hvor få snakker eller forstår engelsk. Når det eneste vi kunne var de velkjente chaterfrasene ”hola!”, ”Cómo estás?”, ”tres cerveza, por favor” og ”adiós” hvordan i all verden skulle vi da klare å skaffe oss et sted å bo!? Redningen ble koselige spanjoler, gestikulering og tegnspråk. Vi opplevde en rekke ganger spanjoler som stoppet oss på gata og spurte om vi trengte hjelp til noe. Tydelig at vi så rimelig bortkomne ut.
En god del utfordringer
På leilighetsjakten trasket vi oss gjennom snøvær og slaps på leting etter et rede. (Hva? Snør det i Spania?) Etter å ha trålet gjennom mye rask som ikke engang kan klassifiseres som husrom, fant vi endelig drømmeleiligheten gjennom et utleiebyrå (Anbefales!!!). Calle Unceta i Delicias viste seg å skulle bli vårt hjem.
Så og si med en gang vi kom ned, begynte vi på språkkurs- en dyd av nødvendighet. Universitetet hadde ordnet med en privatlærer til oss i en uke, og uken etter begynte universitetets intensiv kurs. Kurset ble innledet med en nivåtest, hvor vi gjorde det meget sterkt i våre øyne: 11 av 57 riktige kvalifiserte lett til nivå 1. Språklærerne var veldig dyktige så læringskurven kan sies å ha vært rimelig bratt. Likevel følte vi oss selvfølgelig ikke helt utlærte. Vi meldte oss likegodt på nok et treukers kurs med en ny nivåtest. Litt skjelvne i beina, vandret vi inn til testen. Men tror du ikke at vi avanserte? Rett opp på nivå 3 (viktig presiserting at det kun er 5 nivåer).
Vi fikk god kontakt med både lærerne og studentene som deltok på kurset. En del av de har blitt våre nærmeste venner her nede.
Forståelsesfulle professorer og medstudenter
I midten av februar kom neste utfordring: juss på spansk. Vi følte vi var rustet, men den gang ei. Alt var på spansk og ingen kunne engelsk. Men til vår store lettelse og lykke var professorene våre ekstremt forståelsesfulle, og repeterte gjerne både to og tre ganger for de forvirrede ERASMUS-studentene på tredje rad. Etter hvert ble det også lettere å følge undervisningen og mange barmhjertige medstudenter har velvillig lånt bort notatene sine.
Zagragoza. Foto: privat
Perfekt studenttilværelse
Ellers kan man si at livet i byen Zaragoza er herlig. Med 700.000 innbyggere og status som landets femte største by, har Zaragoza alt å by på for en perfekt studenttilværelse.; parker, shoppinggater, barer, mange gode spisesteder og en imøtekommende befolkning.
Vi har tillagt oss visse ukentlige vaner - men bare gode vaner selvfølgelig. Etter forelesningene trekker studentene ut i parkene - gjerne Parque Grande, da denne ligger vegg i vegg med universitetet. På torsdager har vi hatt for vane å gå på English night på Bull McCabes- en irsk bar. Her samles de innfødte for å snakke engelsk, mens utvekslingsstudentene får praktisert spansk.
Helgene går gjerne med til tapasbarhopping i de trange smugene i gamlebyen. Hver tapasbar har gjerne sin egen spesialitet som bare må oppleves. (Vår favoritt ble fort en tapasbar hvor de kun selger sjampinjong stekt i hvitløkssmør!) Etter tapasbarhoppingen venter utallige utesteder på å bli fylt.
Flere severdigheter og strategisk beliggenhet
Ellers er det verdt å nevne at Zaragoza har severdigheter som Aljaferia og Plaza del Pilar. På Plazaen finner du en enorm og flott basilika som absolutt er verdt både ett og flere besøk.
Sist, men ikke minst: Zaragoza ligger midt i smørøyet. Vindistrikt og Pyreneene er nærmeste nabo. Det tar kun halvannen time med tog til både Madrid og Barcelona. I tillegg er det helgeturavstand til steder som San Sebastian, Bilbao, Santander og Pamplona.
I etterpåklokskapens lys skal nevnes at det er en klar fordel å ta et språkkurs eller to før man reiser sørover. I tillegg, for å få et størst mulig språklig utbytte, kan det også lønne seg å bo med spanjoler.
Ellers er det ikke noe å utsette: atmosfæren og studenttilværelsen i Zaragoza er noe som må oppleves!
Besitos