Mandag 4.mars lanseres rapporten med resultatene fra læringsmiljøundersøkelsen, gjennomført høsten 2023 av Senter for erfaringsbasert juridisk læring (CELL).
Bakgrunnen for undersøkelsen er at læringsmiljøet ved Det juridiske fakultet tradisjonelt scorer relativt lavt i det årlige Studiebarometeret.
Fakultetet har relativt nylig flyttet til et nytt, samlokaliserende bygg, og det er viktig å måle om dette og andre tiltak har ført til endring. Jusutdanningen i Norge har slitt med en kultur dominert av mye konkurranse og svak tilhørighet. Dette er en vanlig utfordring på juridiske utdanningsinstitusjoner verden rundt. Ved å få tilbakemelding fra studentene og mer kunnskap om utfordringen, håper vi å kunne utvikle mer målrettede tiltak for å bedre både læringsmiljø og tilhørighet.
Undersøkelsen ble gjennomført i september 2023 og fikk 624 svar fra studenter fra fakultetets ti studieprogrammer. Dette gav en svarprosent på 24,06%, som er høy sammenlignet med andre og tilsvarende undersøkelser ved fakultetet.
Resultatene
Undersøkelsen hadde en omfattende dekning av ulike aspekter ved læringsmiljøet, og tok for seg alt fra det faglige og fysiske til det psyko-sosiale. Resultatene fra undersøkelsen vil bli publisert i:
- En rapport (med all statistikk, samt anbefalinger)
- En vitenskapelig artikkel
- En pressemelding
Nedenfor finner du en oppsummering av de overordnede resultatene.
Det faglige læringsmiljøet
En klar majoritet mente at faglærerne skaper et godt, trygt og inkluderende miljø for læring, noe som kan ses som en forbedring fra 2020/2021. Samtidig var det kun 56 % som var enige i at de fikk tilstrekkelige tilbakemeldinger på oppgavene sine.
Videre oppga kun 52 % at de følte seg komfortable med å delta muntlig i klasserommet, og mange nevnte utfordringene knyttet til muntlig deltakelse, i fritekstsvar. En student svarte: «Det er ikke alle som er like komfortable med å snakke i timene, synes lærere kan være flinkere til å tilrettelegge for dette.» Statistisk analyse viste at kvinnelige studenter i mindre grad er komfortable med å delta muntlig i undervisningen, noe som er påfallende sett i lys av at de er i flertall på fakultetet.
Statistiske analyser viser også at studentenes opplevelse av det faglige miljøet hadde en stor og statistisk signifikant effekt på deres følelse av tilhørighet ved fakultetet.
Tilhørighet er en av de viktigste indikatorer på et sunt psykososialt-læringsmiljø. Forskning viser at det har sterk innvirkning på studenters akademiske prestasjon og trivsel. Rundt 63 % av studentene på fakultetet opplever tilhørighet. Master i rettsvitenskap scorer noe høyere sammenlignet med de andre studieprogrammene på fakultetet.
Det sosiale miljøet
Svarene som omhandler det sosiale miljøet på fakultet varierer betydelig, og analysen viser at denne faktoren hadde størst effekt på studenters følelse av tilhørighet.
83 % svarte at de samarbeidet godt med andre studenter. Et knapt flertall (58%) mente at medstudenter delte informasjon, som er en forbedring fra 2020/21. Halvparten av studentene oppga at de møtte medstudenter utenfor fakultetet og deltok på arrangementer organisert av studentforeninger.
Dessuten mener en av to studenter (50 %) at det er usunn konkurranse blant studentene. Dette er en oppgang siden 2020. Denne andelen er også høyere i Master i rettsvitenskap sammenlignet med de andre studieprogrammene. Analysen viste at kvinnelige studenter oftere opplever et dårlig sosialt miljø.
En student skrev: «Folk er svært «beskyttende» over kollokviegruppen sin i den forstand de ikke aksepterer nye medlemmer. Er veldig lei av konkurransen og karakterpresset.»
Andre skrev om positive opplevelser: «Jeg var så heldig å få en utrolig hyggelig gruppe under fadderuka, som jeg omgås både på skolen og på fritiden. I tillegg har jeg møtt hyggelige mennesker på kurs. Folkene i studentforeningene er også utrolig imøtekommende uansett hvor mye/lite du engasjerer deg.»
Det fysiske læringsmiljøet
Det er stor variasjon i hvor aktivt studentene bruker Domus Juridica som læringssted. Analysen viser at studenter som bruker fellesområder som gruppesofaer, grupperom og CELLs skrivelab opplever det sosiale miljøet som bedre, som igjen gir bedre tilhørighet.
Som en student skrev: «Det er lettere å dra på lesesalen og skolen for å jobbe og jeg får mer ut av studiene ved å føle at jeg kan spørre medstudenter om hjelp og å jobbe sammen osv.»
Dette temaet var gjennomgående i fritekstsvarene: «Jeg er veldig glad i gruppesofaene», «Studentene trenger flere åpne soner med mulighet for å diskutere faglig», samt «et sted å bare være, slappe av eller mingle».
Mange studenter ga tilbakemelding om at de ønsker bedre ventilasjon (f.eks. luftkvalitet), temperaturkontroll og lys.
Akademisk motivasjon
Studentene var veldig positive til den personlige relevansen ved studiet, som er en viktig faktor for læring. 90 % var enig i at de kan følge tema som interesser dem, 86 % var enig i at det de lærer kan brukes i deres fremtidige karriere, og 62 % var enig i at de kan bruke sin hverdagserfaring i undervisningen.
Samtidig mente bare en av fem (23 %) at de hadde mulighet til å påvirke utformingen av undervisningen.
Studenter som rapporterte at studiet deres var personlig relevant eller som følte de kunne påvirke læringsdesign, rapporterte en høyere følelse av tilhørighet og var mer komfortable med å snakke i undervisningen.
Karakterpress og eksamensangst
Et veldig sterkt flertall av studentene mente at det var karakterpress (80 %). Kun 17 % mente at det kom fra faglærerne. I stedet pekte de på seg selv (76 %), arbeidsgivere (71 %) og medstudenter (60 %) som pådrivere til karakterpress.
Analysen viste at studenter som opplever karakterpress fra flere eksterne kilder (arbeidsgivere, medstudenter og familie) opplever det sosiale miljøet som dårligere.
Når det kommer til perioden før eksamen, ser vi et veldig høyt nivå av negativt stress. To av tre studenter gruer seg til eksamen, og 60 % blir veldig nervøse under eksamen. Samtidig rapporter halvparten (50 %) at stress kan hjelpe dem å lære og utvikle seg som student og en tredjedel ser frem til eksamenene. Vi forsker videre om denne holdningen gir studenter en bedre opplevelse av læringsmiljøet.
Anbefalinger
Analysen og studenters fritekstsvar peker på både kortsiktige og langsiktige løsninger:
- Å skape et trygt miljø for muntlig deltagelse.
- Oppfordre til bedre og mer inkludering av studenter i sosialt liv på fakultet
- Å skape flere plasser for faglig og sosialt samarbeid og bevissthet rundt viktigheten av inkludering.
- Samarbeid med arbeidsgivere og medstudenter om bedre og realistisk formidling av karakterforventning.
- Økt følelse av relevans av studiet og et mer aktivt samarbeid i undervisnings- og vurderingsformer
- Tiltak for å hjelpe studenter til å takle negativt stress og eksamensangst.
Det er også pågående forskning om i hvilken grad vurderingsformene som er varierte, interaktive og erfaringsbaserte, kan forbedre læringsmiljøet. En student skrev: «Forelesninger er ikke et egnet sted for å bli kjent med folk, da de ikke er samtalebaserte» og det er «Lite tilhørighet i de semestrene hvor både forelesninger og kurs er av den tradisjonelle typen, med liten oppmuntring eller forventning om aktiv deltakelse».