Den fysiske stengningen av universiteter og høyskoler i Norge 12. mars 2020 grunnet koronapandemien førte til rekordrask digitalisering av undervisning og overgang fra skoleeksamener til hjemmeeksamener.
Svarene i denne rapporten er i tråd med tidligere undersøkelser, men vi har nå utført vi en mer omfattende kvantitativ og kvalitativ analyse.
Les hele rapporten her
Hovedfunn
1. Informasjon. Studentene ser ut til å være fornøyde med informasjonen de har mottatt før eksamenene. Nesten 90 % vurderer informasjonen som svært god eller god. Forbedringspotensialet ligger i at det bør være tydelige beskrivelser for hva som forventes når en skoleeksamen flyttes til en hjemmeeksamen, og når vurderingen endres fra bokstavkarakterer til bestått/ikke bestått. Det gjaldt særlig forventninger til kildebruk når tilgangen til kilder blir åpnet fra kun tilgang til Lovdata Pro, til alle kilder, samt hvor grensen går mellom bestått og ikke bestått.
2. Teknisk utstyr. 84 % av respondentene svarer at de hadde godt nok utstyr til å gjennomføre denne hjemmeeksamenen, og bare 1 % svarer at de ikke har teknisk utstyr. De resterende 15 % svarer at de mangler noe teknisk utstyr for å gjennomføre en slik hjemmeeksamen. En overvekt av kommentarene antyder at det er internettilkoblingen som er den største utfordringen, og at det tekniske utstyret ikke er optimalt. Små skjermer og mange vinduer åpne på skjermen, uten printer eller ekstern mus og tastatur tilgjengelig, beskrives som utfordrende. Noen sier også at de har utdatert utstyr.
3. Arbeidsplass. En forholdsvis stor andel respondenter svarte også at de ikke hadde en fullt ut egnet arbeidsplass, eller ikke har en egnet arbeidsplass for å gjennomføre en hjemmeeksamen (38 %, og av disse svarer 7 % at arbeidsplassen ikke er egnet). Manglene som rapporteres deler seg i to kategorier, den første støy og forstyrrelser, og den andre mangel på egnet fysisk arbeidsplass. Gjengangere i kommentarene var mange personer i husstanden/bofelleskapet, dårlig ergonomi ved bord og stoler, og støy og forstyrrelser fra andre inne og ute.
4. Tid. Hjemmeeksamenene som var omfattet av undersøkelsen ble gjennomført med tilnærmet samme tid som var oppsatt for skoleeksamen (4 eller 6 timer), men det ble lagt til 45 minutter på alle eksamenene i tilfelle tekniske utfordringer og dårlige ergonomiske arbeidsforhold. I den første undersøkelsen svarte 23 % at de hadde dårlig eller svært dårlig tid, mens i denne undersøkelsen svarer dobbelt så mange det samme (46 %). I oppfølgingsspørsmål om begrunnelse markerte 42 % at eksamensoppgaven var for stor, mens 12 % markerte med teknisk utstyr og 9 % med andre forhold.
5. Bruk av litteratur. Fordi det var mulighet til å benytte alle kilder på eksamen, ble det spurt om studentene benyttet seg av muligheten til å søke opp og lese litteratur under eksamenen. 43 % svarte at de brukte det i noen grad, og bare 6 % i stor grad. I andre deler av spørreskjemaet var det kommentarer som viser at det ikke var tid til stor grad av selvstendig bruk av kilder. Det var bare tid til å friske opp hukommelsen for kunnskap. Det er fremdeles nødvendig å ha studert godt for å klare å svare tilfredsstillende på eksamenen. Noen nevner at det burde legges opp til åpen bok på skoleeksamener.
6. Eksamensformen. Et klart flertall mener at hjemmeeksamen egner seg like mye eller mer til å teste forståelse, kunnskap og ferdigheter i emnet enn skoleeksamen (23 % mener at det er bedre, 52 % at det er like godt egnet). Det er en firedobling i antallet studenter som mener hjemmeeksamen egner seg mer sammenlignet med første undersøkelse. Flertallet av kommentarene var positive til gjennomføringen av hjemmeeksamener. Noen av respondentene fremhever at en hjemmeeksamen er mer likt arbeidslivet hvor man har tilgang til alle kildene og ikke trenger å pugge lærestoffet. Disse nevner at skoleeksamen favoriserer de som er gode til å pugge. Mange nevner at det er mindre stress å sitte hjemme hvor man kan legge opp dagen etter eget ønske, med hvilepauser, lufteturer, toalettbesøk, mat og drikke. Dessuten nevnes at man ikke trenger å reise til eksamenslokalet og at atmosfæren i et eksamenslokale ofte er stressende. Flere ønsker hjemmeeksamen som går over lengre tid, og de fleste av disse mener at den bør holdes over flere dager. Et alternativ til hjemmeeksamen, som nevnes, er åpen bok på skoleeksamen.
7. Rettferdighet. Et knapt flertall mener at hjemmeeksamen er like eller mer rettferdig enn skoleeksamen (13 % mener at den er mer, 42 % at eksamensformen er like rettferdig). Korrelasjonsanalysen viser at opplevelsen av rettferdighet varierte signfikant mellom fagene, som kan tyde på at eksamensdesign bidrar til å øke legitimiteten til hjemmeeksamen. Dette er forsterket av noen fritekstskommentarer. Noen mente at deres oppgave ikke var godt nok tilpasset hjemmeeksamen, og at oppgaver hvor svaret kan finnes ved å søke seg frem er dårlig egnet, mens godt formulerte praktikumsoppgaver eller domsanalyser egner seg bedre.
Samtidig fokuserte andre på selve koronasituasjonen og at det da er vanskelig å få til full rettferdighet uansett, en hjemmeeksamen fører til forskjell i tilgang til utstyr og arbeidsplass og det gir fare for juks. Flere kommenterer at hjemmeeksamen gir mulighet for samarbeid, hjelp fra familie og venner osv. Det ble pekt på at en eksamensoppgave som foregår over kort tid ikke bør være utformet slik at det kreves mye oppslag i kilder på eksamen, da det blir mer fokus på gjenfinning enn oppgaveløsning. Noen respondenter nevner også at de ble prøvd i for liten del av pensum.
Anbefalinger
Til utdanningsinstitusjoner:
- Sørg for god informasjon ved omlegging av eksamener til andre eksamensformer enn opprinnelig oppsatt.
- Gi tydelig informasjon om hvilke forventninger som er knyttet til den nye eksamensformen, særlig med hensyn til kildebruk og -henvisninger.
- Forsøk å få opp et tilbud om trening i eller en prøveeksamen for å øve på den nye eksamenssituasjonen.
- Sørg for at studenter som mangler utstyr får tilbud om utlånsutstyr.
- Sørg for at studenter som har en dårlig arbeidsplass kan få et tilbud om å sitte i universitetets lokaler (tilpasset smitterestriksjoner).
- Det bør gis ekstra tid i tilfelle tekniske utfordringer på eksamen.
- Det må formidles til studenter at alle innleverte eksamensoppgaver vil kontrolleres for plagiat.
- I et langtidsperspektiv bør det utredes om det kan innføres flere hjemmeeksamener som går over lengre tid også i de obligatoriske emnene på jusstudiet.
- Se på muligheten for å innføre komplementære vurderingelementer som kan utfylle hjemmeeksamen (eksempelvis multiple choice og/eller muntlig etterprøving).
- Se på mulighetene for mer kreative opplegg rundt hjemmeksamener:
Til undervisere og eksamenskommisjoner:
- Oppgavene må utformes slik at fusk vanskeliggjøres, eksempelvis ved at oppgavene etterspør mer selvstendig refleksjon.
- Gi tydelige føringer rundt forventinger for bruk av kilder under korte hjemmeeksamener, og hvordan dette eventuelt påvirker sensur. Kriteriene bør ses i lys av læringsmålene og bør reflektere tiden studentene har til rådighet på eksamen. Hvilke krav stilles til orientering i kilder utenom «pensum”? Hvilke krav stilles til henvisninger til kilder?
- Ved bruk av karakteren bestått eller ikke bestått bør det tydelig beskrives hvilke forventinger/kvalitetskriterier som resulterer i bestått.
- Hvis mulig; tilby undervisning eller prøveeksamen for å øve på den nye eksamenssituasjonen.
- Skriv kortere oppgavetekster. Dette kan hindre misforståelser og hjelpe studenter som ikke har tilgang til printer.
- I et langtidsperspektiv bør det ses på om det kan innføres flere hjemmeeksamener som går over lengre tid også i de obligatoriske emnene på jusstudiet.
- Se på muligheten til å innføre komplementære vurderingelementer som kan utfylle hjemmeeksamen (eksempelvis multiple choice og/eller muntlig etterprøving).
- Se mulighetene for mer kreative opplegg rundt hjemmeksamener. Se her for inspirasjon.
Til studenter:
- I forkant av eksamen: Organiser dere i mindre grupper og les gjennom tidligere eksamensoppgaver. Er dere enige i fortolkningen av oppgavene og hva de etterspør?
- I forkant av eksamen: Organiser dere i mindre grupper og diskuter hva dere tenker er sentrale kvalitetskrav på eksamen – lag en sjekkliste for dere selv som dere kan bruke under hjemmeeksamen.
- Gjør klar hjelpemidler til eksamenen i forkant.
- Lag først en disposisjon, sett deg delmål og begynn skrivingen av oppgaven med de delene du kan best.
- Ved skoleeksamen gjennomført hjemme, forventes det vanligvis ikke at du bruker tid på å lese og henvise til litteratur. Fokuser heller på selvstendig rettskildebruk men ser også på instruks.
- Sørg for at du har en god arbeidsplass og internettilkobling. Hvis du har dårlige arbeidsforhold hjemme, kan du forsøke å booke et kollokvierom eller en leseplass på biblioteket.
- Se også CELLs Tips til hjemmeeksamen