Studentundersøkelse om valgemner, profiler, vurderingsformer og ferdigheter

CELL og JSU utførte våren 2022 en studentundersøkelse om valgemner, profiler, vurderingsformer og ferdigheter. Her kan du lese oppsummeringen av undersøkelsen.

Bildet kan inneholde: smil, gulvbelegg, begivenhet, funksjonær, bagasje og bagger.

Rapporten i sin helhet kan du lese her.


Bakgrunn

CELL: Centre on Experiential Legal Learning og Juridisk Studentutvalg (JSU) sendte 3. mars 2022 ut en spørreundersøkelse til studenter ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Undersøkelsen ble sendt ut som elektronisk skjema i Nettskjema, og hadde spørsmål om valgemner, profiler, vurderingsformer og ferdigheter. 303 studenter svarte på undersøkelsen.

Oppsummering av funnene

Valgemner

Studentenes viktigste faktorer ved valg av valgemne var emnets tematikk. Å få fordypning i et fagfelt var også viktig, samt emnets vurderingsform. Studentene som ikke allerede hadde valgt valgemne hadde en antagelse om at det ville være viktig for dem å velge et emne som tilbyr det arbeidslivet etterspør, noe som var mindre viktig for de som allerede hadde valgt valgemne. Motsatt var emnets eksamensdato antatt å være mindre viktig for studentene som ikke hadde valgt valgemne, mens de som hadde valgt valgemne hadde det som sin fjerde viktigste faktor.

Nesten alle studentene brukte emnesidene på uio.no for å finne informasjon om valgemner. En stor andel snakket også med studenter som tidligere hadde tatt emnet. Andre informasjonskanaler enn dette var lite brukt. Flertallet av studentene synes det er passe antall valgemner. Svært få synes det er for mange, mens en del synes det er litt for få.

På spørsmål om hvilke fagområder studentene ønsker å fordype seg i gjennom valgemner, oppga mange folkerett, menneskerettigheter, strafferett, selskapsrett, arbeidsrett, barnerett, forretnings-/finansjus og skatterett. På spørsmål om hvilke valgemner de savner å kunne velge oppga mange same-/urfolksrett, idrettsjuss, romerrett, finans-/forretningsjuridiske emner, prosedyreøvelse/prosedyrekonkurranse, eiendoms-/entrepriserett, EU-/EØS-emne, verdipapirrett og dyre-/dyrevelferdsrett.

Profiler

Kun 20 av 303 studenter hadde valgt en profil. Profilens tema, mulighet for spesialisering og hvilke valgemner som inngår i profilen er viktige faktorer for de som hadde valgt profil. De som ikke hadde valgt profil oppga blant annet at de ikke hadde kommet langt nok i studieløpet, ikke visste nok om profiler og/eller ønsket å velge valgemner fritt. Blant de som ikke har valgt profil, er det svært få som oppgir at de ikke er interessert i å velge profil senere.

Mange studenter synes det er litt for få profiler å velge mellom, mens en forholdsvis stor andel synes det er passe antall. Svært få synes det er for mange profiler.

Vurderingsformer

Undersøkelsen viser at studentene har et klart ønske om mer variasjon i vurderingsformer på studiet. Mange ønsker et større innslag av hjemmeeksamen, praksis, mappeevaluering, individuell skriftlig innlevering, semesteroppgave, individuell muntlig eksamen og prosedyreøvelse. Kun 15 % ønsker flere skoleeksamener.
Studentene rangerer hjemmeeksamen, individuell skriftlig innlevering og praksis som de beste vurderingsformene. Semesteroppgave, mappeevaluering og individuell muntlig eksamen er også godt rangert. Skoleeksamen kommer forholdsvis dårlig ut sammenlignet med andre vurderingsformer, mens muntlig eksamen i gruppe er den klart dårligst rangerte vurderingsformen.

En klar majoritet av studentene ønsker et større innslag av andre vurderingsformer enn skoleeksamener. Dette gjelder særlig for valgemnene. Et mindretall ønsker kun
skoleeksamener eller majoriteten skoleeksamener.

Videre ønsker majoriteten av studentene å ha flere vurderingsgrunnlag som utgjør
sluttkarakteren i et emne enn kun én avsluttende eksamen. Et knapt flertall ønsker at
alternative vurderingsformer skal karaktersettes med bokstavkarakterer.

Ferdigheter

Nesten alle studentene mener de gjennom studiet har fått trening i skriftlige ferdigheter. En stor andel har også fått trening i digitale ferdigheter. Et mindretall mener de har fått trening i muntlige ferdigheter og prosedyreferdigheter. Få mener de har fått trening i forhandlingsferdigheter.

Et klart flertall mener jusstudenter bør få trening i både muntlige ferdigheter,
prosedyreferdigheter, forhandlingsferdigheter og skriftlige ferdigheter. Et knappere flertall mener studenter også bør få trening i digitale ferdigheter.

Et klart flertall mener alle de nevnte ferdighetene vil være nyttig for dem i arbeidslivet.
Muntlige og skriftlige ferdigheter rangeres som de mest nyttige, mens prosedyreferdigheter rangeres noe lavere.

Publisert 20. juni 2022 13:58 - Sist endret 6. okt. 2022 11:00