Veileder plikter å
- påse at kandidaten deltar i et aktivt forskermiljø og introdusere relevante vitenskapelige miljøer
- gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstilling
- drøfte og vurdere hypoteser og metoder
- gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc.)
- drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m.v.)
- holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til fremdriftsplanen
- drøfte resultater og tolkningen av disse
- gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen
- ta initiativ til å drøfte med kandidaten hvordan veiledningen fungerer i sitt arbeid i å etterleve Etiske retningslinjer for veiledningsrelasjoner, vedtatt av universitetsstyret 20. oktober 2020.
Kandidaten plikter å
- legge frem rapporter eller utkast til deler av avhandlingen for veileder i samsvar med doktorgradsavtalen
- følge forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet
Veiledere og kandidater plikter alle å
- gi hverandre løpende informasjon om alle forhold av betydning for gjennomføringen av ph.d-utdanningen
- aktivt følge opp omstendigheter som kan medføre fare for forsinket eller manglende gjennomføring av doktorgradsutdanningen
- gjennomføre og levere årlig fremdriftsrapport. Her skal fremdrift i arbeidet, endringer i dette, arbeidsforhold, finansiering m.m. belyses, og fakultetet informeres om eventuelle problemer.
Ved endringer i veilederforholdet
Hvis en doktorgradskandidat eller veileder finner at den annen part ikke etterlever sine forpliktelser, plikter den part som hevder at det foreligger brudd på forpliktelser å ta dette opp med den annen part. Kandidat og veileder skal i fellesskap søke å finne en løsning på den situasjonen som er oppstått.
Det er programrådet for forskerutdanning (PFF) som oppnevner veiledere etter forslag fra instituttet. Endringer i veilederforhold må meldes PFF. En veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.
Ved problemer i veilederforholdet
Det er viktig at man ikke lar et dårlig fungerende veilederforhold vare over lengre tid. Hvordan veiledningen skal være og hvordan den fungerer bør tematiseres i møte mellom veileder og kandidat. Dersom veiledningen ikke fungerer tilfredsstillende, for veileder eller veiledet, bør man ta dette opp direkte med sin veileder eller sin kandidat. Dersom forhold gjør det vanskelig å ta opp dette direkte, bør man ta kontakt med instituttleder, ved sitt institutt eller med ph.d.-koordinator ved fakultetet. Medarbeidersamtaler på instituttene, samtaler med ph.d.-ansvarlig og årlig rapportering fra kandidat og veileder skal bidra til å sikre at kvaliteten på veiledningen er god nok.
Hvor mye veiledning har jeg krav på?
Du har krav på inntil 31 timer pr. semester i maksimalt 4 år. Timene fordeles mellom hoved- og medveileder(e). Veiledningstiden skal fordeles over studietiden. Som veiledningstid regnes alt arbeid som veileder har i tilknytning til avhandlingsarbeidet.
Hvem kan veilede?
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet. Hovedveileder skal normalt være ansatt ved fakultetet.
Det er programrådet for forskerutdanning (PFF) som oppnevner veiledere etter forslag fra instituttet. Endringer i veilederforhold må meldes PFF. En veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.
Tips
- Ingvild Folkvord er professor ved NTNU og har skrevet "Patentløsninger og Fingerspitzengefühl. Om å veilede til PhD-graden" kanskje kan den kan være til nytte?
Mentorordning for ansatte stipendiater og postdoktorer
Fakultetets mentorordning for ansatte stipendiater og postdoktorer gjelder fra høsten 2022 og har egne rutiner og retningslinjer.
Si fra!
Si fra-systemet er en del av UiOs kvalitetssystem for hele utdanningsvirksomheten, også ph.d. så bruk det!