Masterstudent i kriminologi, Rameen Najam Sheikh, ble i år tildelt Pris for beste masteroppgave om likestilling, inkludering og/eller mangfold for 2023. Totalt var det fire dyktige masterstudenter ved fakultetet som var nominert til prisen.
– Vi lever i en tid hvor politisk interesse for forskningsbasert straffepolitikk ikke er en selvfølge, forteller professor Peter Scharff Smith.
Ordningen «kollokviementor» hjelper studenter med å komme i gang med kollokvier.
Studieprogrammene på Institutt for kriminologi og rettssosiologi er fremdeles blant de mest populære ved Universitetet i Oslo.
Institutt for kriminologi og rettssosiologi søker kollokvieveiledere og kollokviementorer for høsten 2024.
– Vi markerer året med et spennende program som favner mange temaer og ulike målgrupper.
– Jeg håper at medlemskapet vil gi muligheter til å bidra positivt til sikring av forskningens plass i samfunnet, forteller May-Len Skilbrei.
– Vi fokuserer ikke på hva den enkelte spiser eller ikke spiser, forteller Annichen Kongsvik Sæteren. I Forum for dyrevernrett er diskusjonen faglig og alle med interesse for dyrevernrett er velkomne.
Maja Janmyr har sammen med et team av forfattere, illustratører og designere laget en tegneserie basert på sin forskning på sudanske flyktninger i Beirut.
Kriminalisering er ofte begrunnet med at handlingen medfører skade. Samtidig ser man at visse skadelige handlinger og praksiser ikke blir kriminalisert når de involverer aktører og institusjoner i maktposisjoner.
Y-blokken i regjeringskvartalet er nå revet, noe som ikke skjedde uten kamp. Hva kan vi lære av den rettslige mobiliseringen som skjedde for å hindre rivningen?
Studenter ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi har jobbet med forskningsdesign, datainnsamling og analyse. – På bare noen få uker har de planlagt og gjennomført små kvalitative forskningsprosjekter, og nå har tiden kommet for å presentere resultatene, forteller professor Thomas Ugelvik.
Seminaret foregår nå, 8. november 2023, i Professorboligen.
Flere faste vitenskapelige ansatte vil de neste årene lede store eksterne forskningsprosjekter og instituttet skal ansette en lektor for å dekke dette midlertidige behovet for mer undervisningsressurser.
– Vi har manglet en nasjonal arena for å snakke om kriminalitet, straff og kriminalitetskontroll i Norge, forteller professor Katja Franko, en av de faglig ansvarlige for Norges første kriminologikonferanse.
Grunnet vekst i antall ansatte og prosjekter har vi behov for å øke kapasiteten innen forskerstøtte, arrangementer og formidling.
– Det er stor stas for oss at så mange ønsker å studere kriminologi, forteller professor og instituttleder Helene Gundhus.
Instituttet ønsker å ansette en førsteamanuensis med en innovativ, aktiv og sterk forskerprofil, som allerede er en ledende forsker eller har potensial for forskning på internasjonalt nivå.
Har du lyst til å identifisere, kontekstualisere og analysere rettslige kilder og debatter om abort i Argentina, Irland og USA?
Instituttet søker etter en stipendiat i kriminologi eller rettssosiologi.
Politikere og debattører henviser ofte til befolkningens rettsoppfatning eller rettsfølelse som et argument for hardere straff. I en ny rapport får vi vite hva befolkningen egentlig mener om hvordan og hvor mye man bør straffe ulike former for kriminalitet.
– Jeg har ikke bare oppdatert forskningslitteraturen, men også fått med meg to svenske forskere som medforfattere, Caroline Mellgren og Jörgen Andersson, forteller forfatter Liv Finstad.
Forskningsprosjektet "Digitalisering og privatiserte kunnskapsregimer i kriminalpolitikken" (CRIMKNOW) søker nå to stipendiat/postdoktorer til prosjektet som starter opp sommeren 2023.
Forelesningen undersøkte Nansens arv i dagens flyktningrett og fant sted ved Det Norske Videnskaps-Akademi.
