Hausten 2022 vedtok Stortinget ei rekkje endringar i folketrygdlova for å hindre feilpraktisering av EØS-regelverket for trygdeytingar på tvers av landegrensene. Lovendringane underbyggjer den rådande forteljinga om trygdeskandalen som ein EØS-skandale, der hovudårsakene var manglar i lovgjevinga og i praktiseringa av EØS-retten. Men kan hende vi heller står overfor ein generell rettsstatsskandale?
Mer enn tre år etter at Solberg-regjeringen erkjente at Nav hadde praktisert trygdereglene feil og lovet at alle steiner skulle snus for å rydde opp i saken, publiserte Aftenposten denne uken en sladdet versjon av en rapport fra 2014: «Eksport av velferdsytelser. En gjennomgang av problemstillinger knyttet til eksport av velferdsytelser».
Nå som deler av den over 100 sider lange rapporten er publisert, er spørsmålet: Hva viser den delen av innholdet som nå har blitt kjent? Er det egentlig noe nytt her?
Det er nå tre år siden Trygdeskandalen ble kjent på en helt ekstraordinær pressekonferanse den 28. oktober 2019. Arbeids- og sosialministeren, Riksadvokaten og Nav-direktøren sto frem med et felles budskap. Nav hadde feiltolket EØS-reglene. Mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger hadde fått urettmessige avslag og krav om tilbakebetaling fordi de hadde oppholdt seg i andre EØS-land. Feilen hadde også ført flere straffedommer som var blitt gjennomført med soning i fengsler.
Hva har skjedd med saken i de tre årene som har gått?
I Kontroll- og konstitusjonskomiteens siste høring om Trygdeskandalen kom en interdepartemental utredning fra 2014 i fokus. Vi har forsøkt å få innsyn i denne utredningen siden oktober, og har først nå fått vite at Kongen i statsråd har avslått innsynsbegjæringen. I tidligere blogginnlegg har vi skrevet om at regler og praksis som tilsier at regjeringen skulle og burde gitt innsyn.
Dette blogginnlegget handler om hvorfor innsyn også er viktig for å få klarhet i om ofrene for Trygdeskandalen kan ha krav på oppreisning.
De siste dagene har noe så usexy som en «interdepartemental utredning» fått mye plass i mediebildet. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har bedt om innsyn i rapporten, men fått avslag fra departementet. Utredningen ble ikke kjent før den ble omtalt i granskingsutvalgets rapport, Blindsonen, i august i år. Finn Arnesen, leder av det regjeringsoppnevnte granskningsutvalget, har nå uttalt til Rett 24 at «Det man trenger å vite om denne arbeidsgruppens arbeid står i Nav-rapporten.»
Dette blogginnlegget handler om hvilket grunnlag det er for å slå seg til ro med det som står.
Åpenhet har blitt et sentralt stikkord i opprydningen etter trygdeskandalen. Arbeids- og sosialdepartementet har, med støtte av Statsministeren og Regjeringsadvokaten, nektet å gi Stortinget innsyn i dokumenter som kunne kastet et offentlig lys over regjeringens og departementets rolle i skandalen.
Dette blogginnlegget handler om regjeringens plikt til å opplyse og informere Stortinget om EØS-rettslige spørsmål, og om opplysningsplikten er brutt i trygdeskandalen. Regjeringens opplysningsplikt er av særlig interesse i tre situasjoner: Ved fremleggelsen av forslag til lovendringer i folketrygdloven i 2017. Ved redegjørelser og høringer om trygdeskandalen i 2019/20. Og for fremtidige lovforslag som berører EØS-rettslige problemstillinger.
Våren 2017 var departementet godt oppmerksom på betydningen av EØS-rett for norsk trygderett. Likevel ble disse spørsmålene verken utredet nærmere, eller åpent diskutert, da departementet foreslo lovendringer knyttet til pleiepenger og arbeidsavklaringspenger våren 2017. Med disse lovendringene befestet departementet et strategisk valg for forholdet mellom EØS-retten og folketrygdloven.
Hva slags løypevalg ble gjort, og hvilke lærdommer kan trekkes for fremtiden? (Del 3 av 3)
I forrige innlegg viste vi at EØS-rettens betydning for trygderettslige oppholdskrav ikke var i departementets blindsone. Som forklaring på at feilen ikke ble oppdaget, har departementet selv pekt på sin manglende kjennskap til Navs praktisering av reglene.
Hvordan kan dette forstås, når departementet våren 2017 fremmet forslag om nettopp å lovfeste Navs praksis? Er det noe å lære av at departementet ikke så ut til å oppdage at praksisen de anbefalte lovfestet hadde ført til uriktige tilbakebetalingskrav og straffedommer?
(Del 2 av 3)
I august kom rapporten fra Regjeringens uavhengige granskingsutvalg for trygdeskandalen. Er alle steiner nå snudd? Er all lærdom hentet? Vi mener at sammenfatninger som at «EØS-rettens betydning har befunnet seg i blindsonen til nær sagt alle involverte» medfører en fare for at viktige erfaringer kan gå under radaren.
For å komme nærmere konkrete valg, handlinger og unnlatelser som det kan trekkes lærdommer fra, retter vi fokus mot én aktør og ett tidspunkt: Arbeids- og sosialdepartementet, våren 2017. (Del 1 av 3)
