Manuduksjoner JUS 2211 våren 2018

Om lysarkene

Lysarkene jeg skal bruke på forelesningene er lagt ut som en pdf-fil. Lysarkene er først og fremst ment som støtte til min forelesning og ikke som et selvstendig læringsmiddel. Dere er selvsagt likevel velkomne til å se på arkene i forkant og i etterkant. Men husk da følgende:

• en del av lysarkene er ikke umiddelbart selvforklarende - på forelesningene vil arkene inngå som en del av en større helhet som (forhåpentligvis) gjør det lettere å forstå.

• jeg bruker aktivt illustrasjoner og figurer. De er ofte forenklinger og må leses som det. På forelesningene vil jeg forklare modellene og påpeke i hvilken grad de er forenklinger - slike forklaringer fremgår ikke av lysarkene lest isolert.

Jeg har tilrettelagt lysarkene for bruk utenfor forelesningene ved at det er lenket til alle rettskilder det er vist til på arkene. Med andre ord, dersom dere klikker på et sitat fra Rt. 1995 s. 530 (Fjordlaks) vil dere åpne dommen i Lovdata. Jeg håper lenkingen gjør at arkene kan brukes som en veiviser til sentrale rettskilder i forvaltningsrett, miljørett og velferdsrett. (Det er noen lenker det er feil i.) Det kan også være at noen vil ha utbytte av å repetere innholdet i forelesningene ved å navigere seg gjennom rettskildene.

Lysarkene inneholder ofte sitater fra dommer eller lovtekst. Ønsket mitt er at vi skal holde oss nært rettskildene.

Formål med forelesningene

Formålet med forelesningene er todelt.

Dels er det å gi dere en oversikt over sammenhengene i de offentligrettslige fagene, og da særlig sammenhengene mellom forvaltningsrett, miljørett, velferdsrett og EØS-rett. Dels er det å gi dere god eksamensforberedelse – altså mer klassiske manuduksjoner. Heldigvis går det fint an å vareta begge formålene.

Vi har bare 6 timer til disposisjon. I løpet av den tiden skal vi dekke forvaltningsrett, velferdsrett, miljørett, EØS-rett og trekker linjer til resten av pensumet deres. Det sier seg selv at det ikke går å dekke hele pensumet. Dere kan derfor ikke forvente at jeg går i detalj. Det går ikke. Jeg kommer til å velge ut noen temaer og går ikke i dybden, bortsett fra på enkelte spørsmål som berører flere deler av pensum.  Jeg vil være opptatt av metoden. Og kommer til å si en del om forholdet og sammenhengen mellom de ulike fagene.

Jeg kommer altså ikke til å gå overfladisk gjennom hele pensumet i forvaltningsrett, velferdsrett, miljørett og EØS-rett. Dersom dere er ute etter det, anbefaler jeg at dere tar for dere innholdsfortegnelsene i lærebøkene i stedet for. Jeg vil konsentrere meg om emnene som det "kreves god forståelse av". Se nærmere om læringsmålene her

Litt om psykisk helsevernloven § 3-3

Nytt vilkår om fravær av samtykkekompetanse

De fleste av dere er nok klar over endringen i psykisk helsevernloven § 3-3 som trådte i kraft 1. september 2017. Endringen består i ett nytt fjerde ledd. (Tidligere fjerde ledd er etter endringen femte ledd osv.) Fjerde ledd oppstiller et nytt vilkår for tvangsinnleggelse: "Pasienten mangler samtykkekompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven1 § 4-3. Dette vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse." Som det fremgår av ordlyden omhandler kravet bare forverrings- og behandlingsalternativet som grunnlag for innleggelse, altså § 3-3 bokstav a. Bakgrunnen for lovendringen er nærmere omtalt i Prop. 147 L (2015–2016) kapittel 6-2-4.

(Det er nærliggende å se endringen som først og fremst en presisering. Jeg ville tro at det skal en del til før bruk av tvang vil være "klart beste løsning" for en samtykkekompetent pasient. Det er likevel verd å merke seg at Høyesterett la til grunn at pasienten var samtykkekompetent i HR-2016-1286-A, I dommen foretas det ikke en bred vurdering av forholdsmessighetsvurderingen i syvende ledd (da sjette ledd). Men det pekes på at forholdsmessighetsvurderingen er sentral for å vareta lovgivers forutsetning om tilbakeholdenhet ved bruk av tvang med grunnlag i forverringsalternativet. HR-2016-1286-A ble avsagt dagen etter at Prop. 147 L (2015–2016) ble fremmet for Stortinget. Høyesterettsdommen er ikke nevnt i Stortingsdokumentene som lå til grunn for lovendringen. Ut fra premissene i dommen er det god grunn til å spørre om resultatet ville blitt et annet i dag.)

Fortolkningen av forverringsvilkåret og "meget nær fremtid"

På kursene ble Rt. 2001. s. 752 gjennomgått. Siden Rt. 2001 s. 752 har det  vært en betydelig rettsutvikling med særlig  Rt. 2014 s. 801 og HR-2016-1286-A. Høyesteretts fortolkning av vilkåret "i meget nær fremtid" i psykisk-helsevernloven § 3-3 har også adskillig interesse for å forstå legalitetsprinsippets betydning på helserettens område. Rt. 2001 s. 752 er ikke lenger gjeldende rett hva gjelder vilkåret "i meget nær fremtid". Jeg redegjør for rettsutviklingen kort i legalitetsprinsippforelesningen jeg holdt for JUS 2211 i januar 2017. I lydfilen hopper vi rett inn i legalitetsprinsippet på velferdsrettens område:

 

For å spille av videoen må du installere Flash eller bruke en annen nettleser som Firefox eller Chrome.

Opptak av forelesningene

Forelesningene vil bli tatt opp og lagt ut på nett.

Tips

På forelesningene vil jeg gi tre tips som - dersom dere følger dem - vil gjøre dere til bedre jurister. Stikkordene er: Hvorfor? Dobbelt og trippel-les! Nært rettskildene! Dersom dere ønsker å vite hva som skjuler seg bak disse mer eller mindre selvforklarende stikkordene må dere møte på forelesning mandag.

Vel møtt til forelesning!